Dahlberg Hauges blogg

Dårlig skjult LO-trussel

2012-01-31T10:53:00.006+01:00

LO truer nå med å vrake AP-representanter som ikke vil gå inn for veto mot EUs vikardirektiv.

Mens resten av europeisk fagbevegelse har anbefalt direktivet fordi det sikrer vikarer de samme lønns- og arbeidsvilkår som fast ansatte, setter LO seg på bakbena og bjeffer høylydt.

Her i oljelandet mener derimot LO at vikarer ikke skal aksepteres, og at EU-direktivet vil gjøre vikarbruk mer stuerent i norsk arbeidsliv

Det er ikke en gang forsøk på å skjule trusselen som nå rettes fra LO mot APs Stortingsgruppe. Og neppe uten grunn. For LO har for vane å få viljen sin av AP. Og med så mye penger de har investert i et udemokratisk samrøre som for lengst har utgått på dato, er det vel ikke vanskelig å forstå at de ønsker å sette seg til doms over APs Stortingsnominasjon også...

Handlekraftig ombudsparti

2012-01-30T09:32:00.003+01:00

Det var underlig å lese Siri Wahl Olsens kommentar i Adressa om FrP som ”forslagskvern” fredag 27. januar. Bakgrunnen for kommentaren var FrPs mange forslag på bystyremøtet dagen i forveien. Forslag som i all hovedsak ble avvist av de andre partiene.

For dem som både kjenner FrP og det politiske arbeidet i Trondheim bystyre, bør det ikke komme som noen overraskelse at FrP er aktive med å fremme forslag for å endre forhold som ikke fungerer i byen. Både innbyggere og næringsliv i byen vet at FrP er bystyrets fremste ombudsparti som tar opp saker og foreslår forandring til beste for byen.

Mens andre partier har representanter som sitter fire år i bystyret uten å fremme et eneste forslag eller si et eneste ord fra talerstolen, har denne runden med egenproduserte forslag gjort at samtlige FrP-representanter helt fra starten har vist seg sitt ansvar bevisst ved å utarbeide, fremme og argumentere frem gode forslag. Som gruppeleder mener jeg dette er riktig arbeidsform for å motivere og ansvarliggjøre partiets representanter i bystyret.

At de andre partiene stiller seg negative til mesteparten av partiets forslag, er heller ingen stor overraskelse. Historien har imidlertid vist at forslag som fremmes fra FrP og blir nedstemt i tidens løp sakte men sikkert likevel blir satt ut i livet av de andre partiene.

Så er det også slik at FrP fra vår opposisjonsrolle også får gjennomslag. Hadde det ikke vært for det Wahl Olsen omtaler som ”løsrevne forslag”, hadde det heller ikke vært slik at det ble gjennomført en hedersmarkering for veteraner fra militære utenlandsoppdrag. Det hadde heller ikke vært slik at byens innbyggere fikk muligheten til politisk behandling av sin byggesak etter å ha fått avslag. Ei heller ville mange viktige byutviklingsprosjekter sett dagens lys. Alt dette er forslag som har blitt fremmet av FrP og oppnådd støtte fra et politisk flertall.

Jeg kan forsikre Wahl Olsen og andre at FrP fortsatt kommer til å fremme gode og gjennomarbeidede forslag i Trondheim bystyre. Velgerne kan stole på at FrP fortsatt skal vise seg som det handlekraftige ombudspartiet vi bestandig har vært.

Så får det heller våge seg at vi blir nedstemt i blant av de andre partiene. For jeg vil bare minne om definisjonen på en god ide: ”Først blir den latterliggjort, så blir den åpenlyst motarbeidet og til slutt blir den anerkjent, gjennomført og ansett som selvsagt”

Bedre kan man ikke beskrive Fremskrittspartiet og vår politikk!

Når prinsipper blir viktigere enn mennesker

2011-11-24T08:06:00.006+01:00

Denne uken behandlet Trondheimspolitikerne en sak som omhandlet klage på "avslag om etablering av ny boenhet og utvidelse" på en eiendom på Lian.

En ganske klassisk byggesak som fikk et klassisk utfall der alle partier bortsett fra FrP støttet avslaget. Men hva skjuler det seg bak en slik byråkratisk sakstittel og forutsigbar politisk behandling?

Dette handler om en familie som har hatt eiendommen på Lian i flere generasjoner og tiår. Ekteparet Jenny og Stig Ellefsen har vært huseiere på Lian i en årrekke. På grunn av Jennys sviktende helse ble hun etter hvert tvunget til å bruke rullestol. Dermed ble hverdagen vanskelig i et hus som ikke egner seg for en bevegelseshemmet.

På eiendommen står et gammelt uthus, og en plan om å bygge om dette til en tilpasset bolig med universell utforming dukket opp. Men bygde man om uthuset, ville det bli to boliger på tomten, i strid med reguleringsplanen.

Familien Ellefsen søkte om dispensasjon fra reguleringsplanen på dette punktet, men fikk avslag. Det var klage på dette avslaget som ble behandlet i bygningsrådet denne uka: Ja eller nei utvidelse av ett av to hus som står på eiendommen.

En utvidelse som ikke vil merkes av andre enn dem som skal bebo eiendommen. Likevel møter de veggen i byråkratiet og i det politiske systemet.

Det finnes ingen annen begrunnelse fra de andre partiene enn at man legger for dagen et prinsipp om at det ikke skal eller kan gis dispensasjoner til nybygg eller bruksendring i området.

I min verden er det imidlertid ett prinsipp som er viktigere enn alle andre i slike saker - den private eiendomsretten.

Når enkeltmennesker med tilknytning til en eiendom gjennom generasjoner på grunn av sykdom og elde trenger å gjøre endringer på en eiendom, burde endringene kun angå dem som i fremtiden skal bebo den.

Ingen andre politikere sa et eneste ord ved behandlingen av saken før de ga avslag til ekteparet fra Lian. Men i dette tilfellet var ikke taushet gull. Det var i stedet et kraftfullt symbol på et system som setter byråkratiske prinsipper foran enkeltmennesker og deres grunnleggende rettigheter.

Når viljen er større enn forstanden

2011-10-05T10:17:00.005+02:00

Sist uke vedtok et stort flertall i Trondheim bystyre å åpne for at papirløse asylsøkere som oppholder seg ulovlig skal få arbeidstillatelse i Trondheim fram til de blir sendt ut av landet.

Problemet med dette vedtaket er bare at det er stikk i strid med den rødgrønne regjeringens egen politikk på feltet. Regjeringen står ettertrykkelig fast på at flyktninger og asylsøkere med avslag ikke skal få arbeidstillatelse.

Det rødgrønne flertallet i Trondheim har dermed fattet et vedtak som ikke bare er i strid med, men også undergraver deres egen regjerings politikk.

Konsekvensene av bystyrevedtaket kommer nå til syne. Mandag denne uken var det dobbelt så mange som vanlig som møtte opp for å søke om arbeidstillatelse ved politikammeret i Trondheim.

Dette skjer selvsagt fordi de papirløse asylsøkerne i Trondheim har fått inntrykk av at det i Trondheim nå er åpnet for at de kan få arbeidstillatelse. Slik er det selvsagt ikke. For Trondheim bystyre har ikke myndighet til å flytte et eneste komma i lover, forskrifter eller instrukser som i dag hindrer papirløse asylsøkere i å få arbeidstillatelse.

Det bystyreflertallet dermed synes å ha oppnådd er å kaste blår i øyene på utviste asylsøkere som fra før har en vanskelig situasjon og gitt dem falske forhåpninger om at de skal få muligheten til å jobbe. I tillegg mener politiet det grunn til å tro at forståelsen av vedtaket kan føre til at papirløse asylsøkere kommer til Trondheim fra Oslo og andre steder i landet i den tro at de får bedre rettigheter her.

Dermed har bystyrevedtaket kun tjent til å skape større problemer og falske forhåpninger hos dem det gjelder. Jeg stiller alvorlige spørsmålstegn ved at ledende rødgrønne politikere kommuniserer ut en kursendring i praksisen for de ulovlige asylsøkerne i Trondheim, når det ikke finnes noen som helst mulighet for bystyreflertallet å påvirke dette.

Å late som at man har større politisk makt enn det som faktisk er tilfelle, tjener sjelden til noe godt. I hvertfall ikke når iveren til å utfordre egne partifeller åpenbart er større en forstanden.

Når engler blir lovbrytere

2011-10-03T08:32:00.006+02:00

De siste ukene har man kunnet lese side opp og side ned om brudd på arbeidstidsbestemmelsene i så vel private som offentlige virksomheter innenfor omsorgssektoren.

I all hovedsak handler dette om ansatte innenfor omsorgsyrkene som har jobbet for mye eller for ofte. Dette er forhold som selvsagt er uakseptable ettersom det er brudd på gjeldende lovverk.

Men når det viser seg bortimot praktisk umulig å holde hjulene i gang i omsorgssektoren uten å komme på akkord med loven - er det da de ansatte eller lovverket det er noe galt med?

Det paradoksale er at samtidig som det rapporteres om stadige brudd på arbeidstidsbestemmelsene, fremheves det at mangel på arbeidskraft er velferdssamfunnet største utfordring.

Burde ikke dette vært sett i sammenheng?

Det disse avsløringene viser er jo ikke om spørsmålet er offentlig eller privat drift, men at vi mangler fagfolk. Grunnbemanningen må heves og flere må finne det attraktivt å jobbe i omsorgsyrkene.

Når de rødgrønne partiene har stoppet alle initiativ om å gjøre arbeidstidsbestemmelsene mer fleksible – for eksempel gjennom nye turnusordninger som viser seg å fungere - så holder de samtidig en klam hånd over et foreldet lovverk som for lengst er utgått på dato.

Et lovverk som gir fagforeningene vetorett i spørsmål om turnusordninger, som tvinger omsorgsarbeidere over i deltidsstillinger og som gjør det vanskeligere for norske kommuner å tiltrekke seg den arbeidskraften de trenger.

Sykepleiere som er bosatt i Sverige eller i Baltikum, de drømmer ikke om å få jobbe ni til fireskift med fast helgefri når de er i Norge. De vil selvfølgelig jobbe mer konsentrert og intensivt, for dermed å kunne ha fri i lengre perioder når de reiser hjem.

Får de ikke lov til det, så vil det bli mindre interessant for dem å jobbe i Norge.

Det samme ønsket deles selvfølgelig også av mange arbeidstakere som er bosatt i Norge – enslige forsørgere og andre kan ha personlige ønsker om å jobbe i noe andre turnuser enn det et stivbeint regelverk legger opp til. Da bør de selvfølgelig få muligheten til det.

Det kan jo være fristende å spørre Martin Kolberg og andre på venstresiden som har kritisert FrP for å ville gjøre noe med dette, om han bestandig har jobbet ni til fire? Eller kan det hende at han faktisk har hatt behov for å styre sin egen arbeidstid fra tid til annen?

Og hvis så er tilfelle, kan det ikke da tenkes at også vanlige folk utenfor Folkets Hus og utenfor Stortingskorridorene også ønsker en større mulighet til å bestemme over sin egen tid og sine egne liv? Kanskje til og med mer enn det som tillates i den loven Kolberg og andre sosialister tviholder på?

Jeg er sikker på at det kan det. Og da må man innse at mennesker er forskjellige. Og en modernisering av Norge må la folk være forskjellig – også i arbeidslivet!

Amerikansk valgkamp i norske medier

2011-10-01T10:01:00.003+02:00

I Uke-Adressas ”Baksnakk” første oktober omtales den republikanske presidentkandidaten Rick Perry i særdeles negative ordelag fra forfatteren Geir Svardal.

Omtalen føyer seg inn i et mønster i norsk media der republikanske politikere fremstilles som lavintelligente tullinger uten peiling på politikk som umulig kan bli valgt av oppegående mennesker.

For alle oss som elsker amerikansk politikk kunne det kanskje vært interessant om norske medier la bort disse forsøkene på harselas og latterliggjøring, og i stedet forklarte hva som faktisk skjer i amerikansk valgkamp.

Kunne det ikke i stedet vært mer interessant å se på hva det er som gjør at outsidere som Perry ligger an til å vippe Obama ut av det hvite hus? Hva er det som gjør at stadig flere amerikanere vender ryggen til Obama – på tross av at han fortsatt blir fremstilt som selveste Messias i norske medier?

Svarene ville antakelig gitt en adskillig bedre forklaring på Perrys fremgang enn Uke-Adressas nedlatende harselas.

Rick Perry har vært guvernør i Texas siden 2000 da han som viseguvernør overtok etter George W. Bush. Siden er han gjenvalgt med solid margin og er lengstsittende Texas-guvernør noensinne. Politikk handler om ulike egenskaper – evnen til å vinne gjentatte valg er uansett den viktigste.

Det unike med Perrys kandidatur hos republikanerne, er at han kombinerer appell til grasrota i partiet, solid styringserfaring med gode resultater og evne til å samle inn penger. Ingen av de andre kandidatene kan skilte med det samme.

Valgkampen i USA handler denne gangen enda mer enn vanlig om økonomi og arbeidsplasser. Dette taler sterkt til Perrys fordel. Ingen annen stat og ingen annen guvernør kan vise til det antallet økte arbeidsplasser som er skapt i Texas under Perry.

Perry kritiseres fra ytre høyre for å være for pragmatisk i helsespørsmålet. I 2007 undertegnet han eksempelvis en forordning om at alle 12-årige jenter skulle få HPV-vaksine for å beskytte mot livmorhalskreft.

I amerikansk sammenheng er dette oppsiktsvekkende – både fordi det handler om å gjøre offentlig finansierte vaksiner obligatoriske og spesielt fordi det utfordrer den erkekonservative motstanden mot å gi medisinsk vaksine mot seksuelt overførbare sykdommer.

Rick Perry er i tillegg en pragmatiker i innvandringsspørsmål. Han har blitt sterkt kritisert fordi han har gitt barn av ulovlige innvandrere retten til offentlig betalt skolegang og universitetsplass i Texas. Til sammenligning la hans fremste republikanske rival, Mitt Romney, ned veto mot tilsvarende forslag i Massachusetts. De to skiller også i synet på å etablere et gjerde langs den mexikanske grensen. Perry sier nei, mens Romney fysisk vil stenge grensen.

Hvorfor fokuseres det aldri på slike fakta i norsk dekning av amerikansk politikk – og i særdeleshet av republikanerne? Passer det ikke med norske journalisters bilde av USA og amerikansk politikk?

Mitt tips er at presidentvalget neste år vil gjøre en av de to republikanerne til den neste presidenten i USA. Hvis så skjer så kan jo den norske journaliststanden sette seg ned, klø seg i hodet og lure på hvordan noe sånt kan skje uten at de har fått det med seg. Og gjerne uten at det så forklares med at amerikanske velgere ikke vet sitt eget beste.

En eldreomsorg som skinner!

2011-08-25T09:14:00.003+02:00

Eldreomsorgen i Trondheim må bli bedre. Løsningen er ikke mer av samme medisin, men nye tanker og nye tiltak. FrP lanserer derfor en storstilt eldresatsing dersom velgerne gir oss tillit 12. september.

Det mest åpenbare er å sørge for en massiv utbygging av nye sykehjemsplasser, slik at terskelen for å få plass kommer på det nivået det bør være.

I dag bor det dessverre mange eldre i sine egne hjem, som definitivt burde vært på et sykehjem. Vi vil derfor sørge for at det bygges sykehjemsplasser etter modell fra barnehageforliket. Vi skal sørge for full sykehjemsdekning i Trondheim.

For de aller fleste er ønske om å bo så lenge som mulig hjemme helt essensielt. Vi vil derfor igangsette et storstilt prosjekt som vi vil kalle ”Lengre i eget liv”. Dette vil innebære en endring i hvordan vi ser på seniorene i Trondheim.

Dagens system bygger på en destruktiv mentalitet, der vi vurderer hvor syk en person er. Vi vil heller fokusere på hvor frisk den enkelte senior er. Hjemmehjelpere skal få et nytt navn i Trondheim. Vi skal ha hjemmetrenere, som skal tilrettelegge, oppmuntre, aktivisere og mobilisere seniorene, slik at de får en helse som gjør at de kan bo og fungere hjemme så lenge som mulig. Dette er ingen utopisk drøm. Det er gjennomført med stort hell i Fredericia kommune i Danmark. Det handler imidlertid om politisk vilje og evne til å satse. Det er FrP beredt til å gjøre.

Det tredje store grepet vi vil gjøre i eldreomsorgen er å sørge for nok kloke hoder og varme hender. Vi vil derfor gjennomføre en rekrutteringsstrategi som sørger for at sykepleiere, hjemmehjelper, ergoterapeuter og ernæringsfysiologer vil jobbe i eldreomsorgen i Trondheim. En forutsetning for dette er å avskaffe ufrivillig deltid. Vi vil ta initiativ til nytenkning og nye løsninger sammen med fagforbundene. Uten de ansatte vil vi aldri lykkes i eldreomsorgen.

Politikere skal ha visjoner på vegne av innbyggerne. FrP har en visjon om at eldreomsorgen i Trondheim skal bli landets, og verdens beste. Dette er en ambisiøs målsetting. Vi er imidlertid beredt til å gjennomføre tøffe politiske prioriteringer for å få dette på plass. De eldre har ventet lenge nok. Dersom dere gir oss tillit 12. september vil vi gå i gang med arbeidet med å skape verdens beste eldreomsorg for Trondheims seniorer umiddelbart. Nå er det de eldres tur.

FrPs invandringspolitikk ligger fast!

2011-08-15T09:34:00.003+02:00

I Adresseavisen 15. august skapes det et inntrykk av at jeg tar et oppgjør med Fremskrittspartiets innvandringspolitikk. Dette er på ingen måte riktig. Partiets innvandrings- og integreringspolitikk ligger fast og jeg gir den min hele og fulle støtte.

Mitt budskap er at FrPs innvandringspolitikk er så god at den verken trenger å endres eller spissformuleres for å nå ut til velgerne. Politikken har derimot fått sin bekreftelse gjennom at den punkt for punkt er adoptert og satt ut i livet av andre partier – i særdeleshet AP.

Det er fortsatt store utfordringer innenfor innvandrings- og integreringsområdet som må løses politisk. Når flere titalls tusen asylsøkere i følge SSB er forsvunnet uten at myndighetene vet hvor de er, er det et alvorlig problem. Når skoler i Oslo kun har fremmedspråklige elever, er det et faktum som gir politiske utfordringer. Disse utfordringene er der fremdeles og de må løses av politikere.

Det er viktigere enn noen gang at de etablerte partiene våger å ta innvandringsdebatten. Det må for all del ikke bli slik at innvandringssaken overlates til anonyme nettdebatter eller grupperinger på siden av det politiske systemet. Derfor er det av avgjørende betydning at det fortsatt er toleranse for meningsbryting og uenighet om innvandring i norsk politikk.

Jeg mener FrPs vedtatte politikk er fremtidens løsninger for en god og velfungerende integreringspolitikk. Det er en politikk som er streng og rettferdig. Også innvandrerne selv vil være tjent med en politikk som fokuserer på at rettigheter knyttes til forventninger og krav.

FrP har i hele partiets levetid våget å sette ord på samfunnets utfordringer – også når dette har vært følsomt og omstridt. Det skal vi fortsette å gjøre. Det er derfor ikke riktig når Adressa tar meg til inntekt for at innvandringspolitikken skal endres. Norge trenger en ny politikk og vi trenger FrPs løsninger!

Vi står sammen mot terroren!

2011-08-01T08:21:00.002+02:00

Felles innlegg fra alle de politiske partiene i Trondheim:

Terrorhandlingene som rammet AUFs sommerleir på Utøya og regjeringskvartalet 22. juli var et angrep på det norske demokratiet og på verdier som de aller fleste i Norge setter høyt. Uskyldige, unge mennesker som ville delta i den politiske debatten ble drept av en mann som ville tvinge sin vilje på et helt folk gjennom å bruke bomber og våpen.

For oss som ikke var til stede på Utøya er det umulig å forstå grusomhetene ungdommene som var til stede ble utsatt for. Men det er mulig for oss alle, uavhengig av partipolitisk ståsted, å vise omsorg for de som er rammet av terrorhandlingene. De skal slippe å stå alene, de skal vite at hele Trondheim slår ring rundt dem, både nå og i den vanskelige tiden som ligger foran dem.

Heldigvis har reaksjonene etterpå vist at det norske demokratiet og den norske rettsstaten er sterkere enn noe våpen. Gjennom markeringer i Trondheim og over hele landet har vi vist at svaret på angrepet er omsorg og åpenhet. Sammen vil vi også vise at vårt samfunn og vårt demokrati kommer ut av denne krisen enda sterkere enn før.

Vi ønsker alle at Norge igjen skal bli verdens beste og tryggeste land å bo i. En av de beste måtene å forebygge at noe slikt kan skje igjen er gjennom at så mange som mulig engasjerer seg. For hatet, ekstremismen og intoleransen er uvanlige organismer: De vokser best i et vakuum. Den beste måten å stanse dem er gjennom en åpen debatt og med argumenter. Svaret på angrepet 22. juli er derfor mer åpenhet, mer demokrati. Det er viktigere enn noen gang at flest mulig engasjerer seg for de saker man er opptatt av og for de ideer man tror på. Derfor er det viktigere enn noen gang at alle bruker stemmeretten.

Signert av toppkandidatene for alle de politiske partiene i Trondheim.

Ny kurs for Trondheim

2011-07-07T06:40:00.002+02:00

Den største trusselen mot velferden for Trondheims innbyggere i fremtiden er fire nye år med Rita Ottervik. Hun har styrt skuta med lånte midler, noe som har ført til en enorm gjeldsbyrde. I tillegg har eiendomsskatten og bompengene skutt i været. Dette viser at Arbeiderpartiet er uten økonomisk styringsdyktighet.

FrP vil ha en ny kurs for Trondheim. Det handler om å legge til rette for en økonomisk politikk som er bærekraftig inn i fremtiden. Effektivisering av kommunen er en forutsetning for at byen innbyggere skal ha en fremtid der kjerneoppgavene vernes og videreutvikles. For oss er barnehage, skole og eldreomsorg de viktigste oppgavene en kommune skal tilby sine innbyggere.

Nettopp derfor skal Trondheim i fremtiden sørge for full barnehagedekning med godt faglig innhold. Vi må sørge for å skape den beste skolen i verden, og vi skal ha en varm og verdig eldreomsorg som er tilpasset den enkelte senior. Dette er ambisiøse mål, men de er innen rekkevidde.

Det er imidlertid uforenelige målsettinger dersom den økonomiske styringen ikke endres radikalt. Vi er beredt til å ta styringen i en effektiviseringsprosess byen er avhengig av. Vi må gjøre ting enklere for innbyggerne, og vanskeligere for byråkratene.

Den tikkende gjeldsbomben som ligger i de rød-grønne budsjettene bør få velgerne til å reagere. Rita har vist at hun ikke er i stand til å føre en bærekraftig økonomisk politikk. Dette er dårlig nytt for de eldre, småbarnsfamiliene og alle andre som må betale dyrt for hennes lånefest. Det er tid for forandring. Det er tid for forenkling og effektivisering. Det er tid for FrP.

Mobbing er overgrep!

2011-07-01T08:57:00.002+02:00

Mitt utspill om at det er mobberne og ikke mobbeofrene som skal bytte skole, har heldigvis vakt betydelig debatt.

Jeg vil imidlertid understreke at når det kommer så langt at man går til det skritt å måtte tvangslytte elever grunnet mobbing, så skal alt annet være prøvd. Når man kommer så langt at dette er siste utvei, er det imidlertid mange som har sviktet og forsømt sitt ansvar. Det gjelder både lærere, rektorer og lokalpolitikere.

Skolehverdagen er ment å skulle være meningsfull for alle barn. Alle er enige om at det er viktig at elevene får individuelt tilpasset læring og utfordringer den enkelte takler og mestrer.

Det har de siste årene vært store ord om nødvendigheten av reformer i skolen. Dessverre ser dette ut til kun å gjelde den delen av skolehverdagen som er innenfor klasserommet. Stadig flere barn opplever mobbing som gjør at de føler at de ikke orker skolehverdagen – mange våger å si fra, men så ytterst lite blir gjort.

Jeg synes nå det er nødvendig å rette fokus mot den grove trakasseringen som foregår av enkelte barn i skolen. Foreldre og elever har fortalt om tilfeller der ungene både fysisk og psykisk har blitt syke av å gå på skolen, der barn gråter når de våkner om morgenen fordi de ikke orker å stå opp til en ny skoledag og om tilfeller der foreldre føler at de stanger hodet mot veggen fordi skolene overhodet ikke klarer å gripe fatt i problemene. Dette må nå få en slutt.

Jeg tror det er nødvendig med nye virkemidler. Jeg tror at det som karakteriseres som mobbing i dag, for få år siden ville blitt beskrevet som ren trakassering og vold. Dette gjør det nødvendig med nye – og tøffe – virkemidler.

Dette er bakgrunnen for at FrP gjentatte ganger har bedt om at det utarbeides retningslinjer for håndhevelse av nulltoleranse mot mobbing i Trondheimsskolen. I tillegg ønsker vi at det utarbeides forslag til et overordnet ordensreglement som gir skoleledere og lærere redskap til å håndheve en slik nulltoleanse.

Når foreldre kan fortelle om barn som rett og slett bryter sammen som følge av langvarig mobbing er vi nødt til å reagere. Svært ofte gjelder dette barn som må tåle andre belastninger i tillegg, som igjen kan gi mer mobbing. Dette stiller også store krav til lærere og rektorer om å våge å gripe inn. Her ligger en utfordring. Lærere som oppdager eller får melding om mobbing er nødt til å aksjonere straks. Jeg tror dessverre at alt for mye grov mobbing får skje med læreres unnfallenhet som bakteppe.

Mitt ønske er at det nå blir tatt et tak i Trondheimsskolen der skoler, elever, foreldre, lærere og politikere sammen kan bidra til ideer som kan stoppe den grove mobbingen som beviselig finnes i Trondheim. Da må vi kunne enes om at mobbing fortsatt dessverre er et problem, og at det er mobbeofrene som skal stå i fokus.

Mobilisering mot voldtekt - også et mannfolkansvar!

2011-06-27T08:41:00.006+02:00

Totalt syv voldtekter og voldtektsforsøk etterforskes nå av politidistrikt i hele landet etter den siste helgen. Av de syv anmeldelsene er det to som sees på som grove overfallsvoldtekter. Tre av de påståtte overgrepene skal ha funnet sted på festivaler.

Dette er skremmende tall.

Det blir for enkelt å skylde på årstiden og bruk av alkohol for å forklare at antallet anmeldte voldtekter ser ut til å være økende. Noe må gjøres for å sikre tryggheten til jenter og kvinner. Det trengs en mobilisering ute i samfunnet.

For det første må kampen mot voldtekt bli mye mer enn en "kvinnesak". Det er oss mannfolk som må reise oss og mobilisere mot de mennene som begår voldtekter. Det er gutter og menn som må sørge for at holdninger i enkelte miljøer om at det er legitimt å begå seksuelle overgrep mot kvinner blir påtalt og slått ned på.

Det skal ikke være mulig å skryte til sine kompiser om at man har voldtatt uten å møte fordømmelse, forakt og anmeldelse. Det er rett og slett et ansvar mannfolk må ta overfor hverandre - uansett hvilket hvilket miljø man måtte tilhøre.

Så er det selvsagt et ansvar for politi og påtalemakt å stille nok ressurser til rådighet for at anmeldte voldtekter blir fulgt opp og etterforsket i tilstrekkelig grad med tilstrekkelige ressurser. Mye tyder på at det dessverre ikke er slik i dag.

Alt for mange anmeldte voldtekter henlegges, når det i praksis dreier seg om at ressursmangel hos politiet legger begrensning på hvilken etterforskning som kan gjennomføres. Det blir en ekstra belastning for offeret som de burde vært spart for.

Og det er til syvende og sist et politisk ansvar at politiet får de ressursene som er nødvendig. Men det er også et politisk ansvar at voldtekt straffes alt for mildt i dag. Et ødelagt liv innebærer dessverre ikke den reaksjonen det burde når gjerningsmennene får sin straff i det norske rettsvesenet.

Strafferammene for voldtekt og overgrep bør derfor heves drastisk. Det synes åpenbart at dagens strafferammer for denne typen forbrytelser ikke er avskrekkende nok. Det er et problem politikerne må ta på alvor.

Når voldtektstallene er økende, sier det seg selv at noe må gjøres. Det må mobiliseres på mange hold i samfunnet. Og vi som er menn må ta vårt ansvar for at dette ikke blir en kamp kvinnene må ta alene!

Kampen mot hjemmekontoret

2011-06-22T08:44:00.003+02:00

En kikk på tidligere valgkampdebatter kan gi et godt bilde på at verden faktisk går fremover.

Uten unntak innebærer tidsaldrenes endringer mer personlig frihet og større rett til selv å ta egne valg. Det er de liberalistiske ideene som gjennom tiden vinner frem.

Fra valgkampen i 1987 kan man blant annet finne dette klippet fra NrK, hvor debattlederne kjører FrP knallhardt på deres støtte til at folk burde få lov til å innrede hjemmekontorer. Partiet ble nesten fremstilt som anarkister og motstandere av lov og orden fordi man ville tillate folk å sette opp et skrivebord og en faks i sitt eget hjem:

De andre partiene - med Høyre-byrådet i spissen - hadde altså iverksatt en storstilt aksjon for å slå ned på slike innredede hjemmekontor i private hjem.

Og eksemplene på slike saker er mange. Alt fra forbud mot å kjøpe melk og brød etter klokken fem på ettermiddagen, pornosladd og politijakt på eiere av parabolantenner via faren for å åpne for fargetv eller flere kanaler til "Brustadbua" som pålegger butikkeiere å ha det ekstra trangt i butikkene for å kunne holde åpent på en søndag.

Alt dette er eksempler på tiltak iverksatt av formynderpolitikere som av en eller annen grunn har ment at det er riktig å begrense folks personlige frihet.

Men felles for dem alle er at individualismens tidsalder har tatt knekken på dem (med et foreløpig unntak for Brustadbua), og at endringene har vært drevet frem av FrP.

Nye skatteøkninger i vente

2011-06-20T11:16:00.005+02:00

Det var ingen overraskelser verken fra ordfører Rita Ottervik eller resten av det politiske flertallet, da bystyret torsdag i forrige uke behandlet en interpellasjon fra FrP om eiendomsskatt.

Ordføreren avviste både FrPs forslag om å starte en gradvis avvikling av eiendomsskatten, samt å vedta at eiendomsskatten ikke skal øke ytterligere de neste årene. Alt ligger dermed til rette for at en rødgrønn valgseier i september vil innebære nye skatteøkninger til byens huseiere.

I løpet av årene hvor Rita Ottervik og hennes rødgrønne kolleger har styrt Trondheim, er eiendomsskatten mer enn tredoblet. I all hovedsak har denne økningen kommet i år hvor økonomien har vært god, avkastningen fra kraftfondet har vært god og hvor låneopptaket har vært økende. Det er bekymringsfullt.

Trondheim troner øverst på alle sammenligninger med andre byer over skatte- og avgiftsbelastning som rammer byens huseiere og næringsliv. Det er et handcap for en kommune som vil fremstå som næringsvennlig og attraktiv for nyetableringer.

Med avklaringen i bystyret sist uke, har imidlertid velgerne fått klar beskjed. En stemme på de rødgrønne partiene vil innebære enda høyere eiendomsskatt. En økning på over to hundre prosent er åpenbart bare starten. Vel og merke hvis de fortsatt får tillit av velgerne….

Tanker om eldreomsorg

2011-06-15T10:38:00.003+02:00

Ingenting skaper så stort engasjement som når en pårørende går til media med sin historie vedrørende kritikkverdige forhold i eldreomsorgen i Trondheim.

De aller fleste vet at det slett ikke skinner av eldreomsorgen, og det pårørende da gjør er å gi et ansikt til virkeligheten. Og virkeligheten er som kjent ikke enkel å forholde seg til for mange politikere.

Det er viktigere enn noe annet at politikerne tar utgangspunkt i de eldre som mennesker når eldreomsorg skal diskuteres. Stadige kutt og nedbemanninger der det kun tenkes økonomi og der enkeltpersoner ikke sees, er ikke godt nok.

Ansatte i det offentlige helsevesenet fortjener heder og ære. Hvordan de ansatte takler å hele tiden måtte arbeide under sparekniven fortjener respekt. De løper fortere, de gjør mer, de strekker seg stadig lengre med politikere og lederes lovnader om at ting blir bedre. Men uten at det skjer noe. Og når det først skjer noe, så er det gjerne til det verre.

Det er ikke holdbart at rødgrønne flertallspolitikere i Trondheim henviser til antallet nye sykehjemsplasser hver gang de utfordres på forholdene i eldreomsorgen.

Det er riktig at nye sykehjemsplasser er etablert i Trondheim. Men sykehjemsplasser er også lagt ned og bemanning er redusert.

Det er dermed fortsatt mye ugjort i eldreomsorgen i Trondheim.

De eldre fortjener verdighet og respekt også når de er under offentlig omsorg. For å kunne håndtere eldrebølgen og å kunne ivareta eldre på en respektfull måt også i fremtiden, må man også inkludere private aktører i det offentlige omsorgstilbudet.

Fremtidens eldreomsorg må i enda større grad sette brukeren i fokus. I dag ser en dessverre at den enkelte brukeren blir mindre synlig når omsorgen skal tilpasses politikernes prinsipper og budsjettenes trange rammer. Dette må forandres.

Fremtidens eldreomsorg bør inkludere og forbinde både private aktører, kommunehelsetjeneste og spesialisthelsetjeneste. Disse må inkluderes på en fornuftig måte til beste for den enkelte eldre som skal ha sin rettmessige omsorg.

Dessverre har vi nok enda ikke opplevd de mest utfordrende tidene i helsevesenet og eldreomsorgen. Det er politikernes oppgave å prioritere det viktigste. De eldres verdighet og rett til et anstendig omsorgstilbud skal være av det viktigste.

Nødt til å ta innvandringsdebatten!

2011-06-10T08:58:00.007+02:00

I går fortalte Adresseavisen den grufulle historien om den 14-årige jenta som for kort tid siden tok sitt eget liv i Trondheim etter å ha blitt voldtatt av tre innvandrergutter. En historie som har rystet og opprørt mange etter at den ble kjent.

Jenta skulle møte sine jevnaldrende venninner kvelden før 1. mai. I stedet ble hun overfalt og voldtatt av tre unge gutter.

Dette er en av fem overfallsvoldtekter i Trondheim den siste tiden som ikke er oppklart. De etterlyste grjerningsmennene bekrefter mønsteret fra andre byer hva gjelder overfallsvoldtekter: Det er ikke-vestlige innvandrere som er etterlyst for ugjerningene.

Dette gjør at man ikke kan komme utenom en nødvendig innvandringsdebatt for å håndtere denne saken.

Jeg er hjertens enig med politimester Nils Kristian Moe som forteller at han blir provosert når noen forsøker å unnskylde voldtekt med kulturelle forskjeller eller bakgrunn. Voldtekt kan ikke unnskyldes!

Samfunnet må ganske enkelt slå fast at likestilling og respekt er en universell grunnverdi som skal omfatte alle. Det skal ikke være rom for et nedlatende kvinnesyn som skal tillate noen å begå overgrep mot kvinner. Det er et ansvar mennene innvandrermiljøene også må ta og slå fast overfor hverandre.

I Trondheim er den politiske debatten om innvandring og integrering preget av en politisk korrekt konsensus. FrP er enslig opposisjon som har stått for en annen - og mer restriktiv - retning.

Samtlige partier med unntak av FrP er enige om å fortsette å bosette et stort antall flyktninger hvert år. De samme partiene har sagt ja til alle ekstraordinære forespørsler om bosetting av enslige mindreårige flyktninger.

Det var også de samme partiene som uten et eneste motargument sa ja til å etablere et transittmottak på Persaunet. Et mottak som er første stoppested for flytninger. Mennesker man har begrenset kjennskap til - både hva gjelder bakgrunn og helsetilstand. Og som kjent med full bevegelsesfrihet for beboerne.

Jeg mener at det aktuelle situasjonen med fem uoppklarte overfallsvoldtekter i lille Trondheim betinger at den nødvendige innvandringsdebatten blir tatt i sin hele og fulle bredde. Det bør ikke lenger gå an for de andre partiene å gjemme seg bak en politisk korrekthet som avviser alle oss som har utfordret konsensus i innvandringsdebatten.

Når samtlige partier med unntak av FrP - fra Rødt til Høyre - mener nøyaktig det samme om innvandring- og integreringspolitikk i Trondheim, er det neppe fordi de er enige. Det skyldes antakelig at de ikke våger å være uenige.

Jeg frykter at det er dette man ser konsekvensene av nå.

Kriminelle asylsøkere til landsbygda?

2011-06-01T08:12:00.009+02:00

Asylsøkere som selger narkotika i større norske byer skal i fremtiden kunne tvangssendes til mindre kommuner. Målet er å få redusert dopsalget i byene - spesielt i hovedstaden. Dette er regjeringens formål med en varslet endring av utlendingeloven.

Stoltenberg tror altså at kriminelle asylsøkere slutter med langing og salg av narko om de flyttes til en mindre kommune. At ren luft og lukten av blomster og tørt gress over natten skal gjøre dem til mors beste barn som skal være en berikelse for små lokalsamfunn.

Dette er så tåpelig at jeg inntil videre velger å tro at hele denne saken beror på en misforståelse. At det ved en feiltakelse har gått ut melding om at regjeringen vil sende kriminelle asylsøkere på landet når det egentlig skulle stått ut av landet.

Om så ikke er tilfelle, har regjeringen Stoltenberg klart kunststykket med å overgå seg selv i å servere latterlig dumskap som knapt står til troende...

LOs sponsing - uryddig samrøre eller korrupsjon?

2011-05-31T10:14:00.009+02:00

Gode, gamle Olaf Thon går i dag knallhardt ut mot LOs valgkampstøtte til Arbeiderpartiet. Han karakteriserer det hele som korrupsjon.

Utspillet kommer som en oppfølging til at Stein Erik Hagen i går varslet at han i år ikke vil gi noen form for valgkampstøtte til de ikke-sosialistiske partiene. Konsekvensen blir da at AP med sin millionstøtte fra LO får tilnærmet monopol på pengegaver til politiske partier. Dette kan som konsekvens gi ytterligere maktkonsentrasjon hos Arbeiderpartiet.

Arbeiderpartiets mektige generalsekretær Raymond Johansen avviser i sedvanlig stil angrepet fra Thon, og etterlyser konkrete eksempler som skal underbygge påstandene. Det trenger en imidlertid ikke gå langt for å finne.

Man kan jo starte med å spørre seg selv om LO ville brukt medlemmenes penger til å støtte AP hvis de ikke mente at deres pengestøtte ga innflytelse og betydning? Selsvagt gjør det det.

Lederen i LO er automatisk medlem av partiets sentralstyre. I et moderne demokrati finnes det ingen andre saklige begrunnelser for dette enn at LO har kjøpt seg en slik plass og innflytelse - helt utenom vanlige demokratiske spilleregler for valg til et partis sentralstyre.

Man kan også se på hva som skjedde i Trondheim etter valget 2003. Etter en durabelig valgkamp fra LO til fordel for de rødgrønne, inntok Rita Ottervik ordførerstolen.

Noe av det første hun gjorde var - uten foregående behandling i noe politisk organ - å inngå en skriftlig avtale med Jan Davidsen som leder av Fagforbundet. Avtalen slo fast at kommunen ikke lenger skulle bruke konkurranseutsetting som virkemiddel.

Rekkefølgen er altså slik at først bruker Fagforbundet penger og ressurser på valgkamp for Arbeiderpartiet, så får Fagforbundet en eksklusiv og signert avtale med ordføreren om at deres medlemmer skal skjermes for konkurranse.

Hva bør dette kalles? I beste fall er det uryddig samrøre. I verste fall er det tilnærmet korrupsjon.

Jeg har lenge forundret meg over at ikke motkreftene internt i LO er større mot denne partisponsingen som umulig kan være godt for andre enn LO-toppene selv. Medlemmenes interesser ville åpenbart hatt større mulighet for gehør i det politiske landskapet om ikke bindingene til AP var så tydelige. For ikke å snakke om alle de LO-medlemmene som ikke stemmer AP, men som opplever at deres medlemskontingent til fagforeningen havner i valgkampskassen til landets rikeste parti.

Jeg håper den siste tids fokus på samrøre og uryddige bindinger mellom LO og partier på venstre fløy gjør at flere innser behovet for å balansere ut APs rolle som monopolist i pengegaver til valgkamp. Det er rett og slett i demokratiets tjeneste.

Velfortjent heder til veteranene!

2011-05-30T08:09:00.004+02:00

For to år siden fremmet jeg et privat forslag i formannskapet om å avholde en markering for å hedre veteraner hjemmehørende i Trondheim som har deltatt i militæroperasjoner i utlandet.

Dette var startet på en lang og kronglete politisk og byråkratisk prosess, men som heldigvis til slutt ledet frem til den høytidelige og verdige seremonien som ble avholdt i Nidarosdomen i går.

Over 650 veteraner fra ulike tidsepoker i norsk militærhistorie var samlet i Nidarosdomen i går. Dette var den første gangen alle disse opplevde å få heder for sitt virke fra hjemkommunen. Hver og en gikk fra arrangementet med en kommuneemblem i sølv på jakkeslaget som et aldri så lite bevis på at hjembyen setter pris på innsatsen de har lagt ned.

Men veien frem tid var som sagt lang. Da formannskapet skulle ta stilling til mitt forslag, la rådmannen frem en innstilling som anbefalte å ikke gjennomføre en slik markering.

Dette ble blant annet begrunnet i at ”ikke alle i Kongeriket Norge ser positivt på norske styrkers deltakelse i konflikter på fremmed jord. Norges militære engasjement i utlandet er omstridt”.

Disse formuleringene vakte naturlig sterke reaksjoner - ikke minst blant tidligere soldater som har tjenestegjort i utlandet. Heldigvis vedtok et stort flertall i formannskapet å forkaste denne innstillingen, og i stedet støtte mitt forslag om markering.

Men det skjedde ikke uten politisk debatt. SV stemte imot forslaget i formannskapet, og var heller ikke representert under seremonien i går. En representant fra NKP skrev avisinnlegg for å hudflette meg og mitt initiativ, samtidig som han omtalte militærveteraner som "mordere".

Dette viser litt av de motkreftene som møter hjemvendte veteraner i det norske samfunnet.

I dette spørsmålet bør vi antakelig skjelne til USA. Også der er det politiske diskusjoner og uenighet rundt landets militære engasjement i utlandet. Men når landets gutter og jenter kommer hjem fra tjeneste, blir de mottatt som helter og opplever en unison støtte fra nærmiljøet og samfunnet rundt dem.

Hvert år tjenestegjør flere hundre soldater for Norge rundt i hele verden og er med på å hjelpe utallige antall mennesker til et bedre liv. Norske soldater i utlandet setter sitt eget liv på spill for å sikre fred, frihet og demokrati. Verdier vi tar som en selvfølge i vår del av verden. Da er en kommunal markering det minste vi kan spandere for å vise vår takknemlighet.

Du må ikke sove...

2011-05-27T08:32:00.007+02:00

AUF-leder Eskil Pedersen har nå gått til det skritt å anmelde FrPs Christian Tybring-Gjedde for brudd på den såkalte rasismeparagrafen.

Bakgrunnen er Tybring-Gjeddes tale på FrPs landsmøte hvor han beskrev forholdene som nå råder på deler av Oslo øst.

AUF-lederen går da inn i rekken av politikere som møter politisk argumentasjon med rasismebeskyldninger og anmeldelse fremfor politiske argumenter.

For hva er det egentlig Tybring-Gjedde har sagt som i følge AUF skulle kvalifisere til en anmeldelse? Jo han har beskrevet kulturelle forskjeller som kommer til uttrykk i gjengdannelse og aggressivitet hos innvandrerungdom på Oslo øst. Er dette rasisme? Hvor er det i såfall Tybring-Gjedde trekker inn rasebegrepet som skal gjøre han kvalifisert til en anmeldelse?

Sannheten er vel heller at dette nok en gang er et eksempel på "keiserens nye klær" i norsk innvandringsdebatt. Alle ser problemene Tybring-Gjedde og FrP påpeker, men det politisk korrekte og intellektuelle er å fornekte det og helst la være å snakke om det.

I det flerkulturelle Norge har vi i realiteten bare to valg. Vi kan erkjenne at en god integrering handler om å stille krav og holde fast på viktige verdier som likestilling, ytringsfrihet og toleranse skal være grunnleggende. Eller vi kan gjøre som det politisk korrekte nå har gjort i flere tiår; å romantisere det flerkulturelle samfunnet uten å våge å sette fingeren på de faktiske utfordringene. Bare ett av disse valgene er bærekraftig for samfunnet

Jeg tror dette kort og godt handler om å minne oss om Arnulf Øverlands viktige ord om "ikke å sove". Den dagen en nødvendig innvandringsdebatt stoppes av paragrafer og lovverk fremfor politiske argumenter, da har vi ganske enkelt tapt.

Partisk LO-kampanje

2011-05-26T08:01:00.005+02:00

LO i Trondheim har tradisjonen tro startet mobiliseringen foran kommunevalget i byen. Ikke mindre enn 56 konkrete krav innenfor ulike politikkområder er partiene utfordret å svare på.

Disse svarene skal legge grunnlaget for LOs anbefalinger til sine medlemmer om hvem de bør stemme på - eventuelt la være å stemme på.

Så langt er alt greit. At LO er en naturlig aktør i valgkampen, er de aller fleste enige om. Ser en på de aktuelle kavene partiene er bedt om å ta stilling til begynner man imidlertid å stusse.

Dette er konkrete saker innenfor en rekke saksfelt. Alt fra krav om at partiene må sikre videre drift av Gråkallbanen via krav om økt sosialhjelp til at SFO skal være en "arena for kreativitet og sosialt samspill". Altså krav i saker som ligger langt unna LOs kjernevirkosmhet og naturlige fokus.

Forklaringen på dette får man antakelig når en ser på hvem som sitter i styret i LO i Trondheim. Av 11 styremedlemmer er 8 selv kandidater for partiet Rødt ved valget i høst.

De har altså satt i gang en kampanje som til syvende og sist skal munne ut i en anbefaling til LO-medlemmene om å stemme på seg selv. Spørsmål for spørsmål i LOs krav til partiene passer som hånd i hanske med Rødts eget valgprogram. Tilfeldig? Neppe.

Spørsmål som garantert kommer til å dominere valgkampen som bompenger og eiendomsskatt er ikke nevnt med et eneste ord. Man kan kanskje selv tenke seg hvorfor.

Min forundring er om vanlige medlemmer i LO aksepterer å bli brukt som en del av partiet Rødts valgkampmaskineri. For det er det som skjer når den lokale ledelsen i LO sjonglerer mellom å være kampanjeansvarlig på vegne av medlemmene i LO, samtidig som de selv stiller til valg som kandidater for partiet Rødt med et erklært mål om å innføre kommunisme.

Jeg kjenner en rekke vanlige arbeidsfolk som er medlemmer i LO, men som overhodet ikke vil kjenne seg igjen i kravene LO har sendt ut. Like lite som de kjenner seg igjen i partiet Rødt og deres politiske løsninger.

Min spådom er at LOs kampanje og krav til partiene vil munne ut i en anbefaling om at medlemmene bør stemme Rødt ved valget i høst. Noen som tør vedde imot?

Fradragsgaloppen

2011-05-07T07:29:00.004+02:00

I lengre tid har sentrale Høyre-folk tatt til orde for å gi skattelette til personer som kjøper hjelp i hjemmet.

På helgens landsmøte blir det omkamp for å få innført det kontroversielle skattefradraget for vaskehjelp, gartner, praktikant og på sikt - håndverkeren.

Høyres søsterparti i Sverige, Moderaterna, innførte skattefradrag for hjelp i hjemmet 2007. Dette er i og for seg godt begrunnede forslag som for de aller fleste vil gi gi lavere skatt og positive effekter i form av å belønne næringsvirksomhet og arbeidsplasser. Det er bra.

Men bør de store debattene rundt fremtidens skattepolitikk sentrere rundt hvlke detaljer man skal få fradrag for? Bør ikke heller fremtidens skattesystem innebære lavere skatt for alle - enten man kjøper ryddehjelp eller eller ikke?

Jeg ønsker at debatten om alle mulige fradrag skal erstattes av en prinsipiell debatt rundt skatt på inntekt i sin helhet. At debatten skal rette fokus på alle fordeler med et system med flat skatt. At vi snart får sentrale krefter i norsk politikk som tar til orde for å avvikle all inntektsskatt til fordel for skatt på forbruk.

Dette ville vært en interessant debatt som omhandlet andre ting enn en jakt på nye, detaljerte fradragsmuligheter i selvangivelsen.

Jeg synes det er flott med alle tiltak som gir folk flest lavere skatt og muligheter til å bestemme mer over egen inntekt. Imidlertid synes jeg debatten om fradrag for hushjelp eller ikke blir så detaljert og orientert mot marginale grupper at det ikke tilfører den etterlengtede skattedebatten noe som helst.

Jeg synes alle på høyresiden bør tenke stort om skatt og fremtidens skattesystem.

Kom snart med forslag om flat skatt eller å avvikle inntektsskatt i sin helhet.

Ikke marginaliser skattedebatten til en debatt for eller mot fradrag for hushjelp, hjulskift, rydding i garasjen, pynting av juletre, pussing av sølvtøy eller andre detaljer.

For det er fristende å minne om det gamle slagordet fra min ungdomstid i FpU: "Skatt er tyveri!". Det bør ikke bli ansett som et mindre tyveri fordi man ikke har privat hushjelp...

Nei til bomring!

2011-05-04T08:13:00.004+02:00

Fra flere hold har FrP den siste tiden blitt utfordret på vår motstand mot bomringen.

Både KrF, Venstre og Høyre har ved gjentatte anledninger krevd at FrP skal legge bort vår motstand mot bomringen.

Jeg vil til det svare følgende: Spar dere anstrengelsen!

Da Høyre, KrF og Venstre utgjorde flertallet i Trondheimspolitikken i tolv sammenhengende år fra 1991, styrte partiene uten noen form for politisk avtale. Den eneste overenskomsten de hadde var å bli enig om budsjett en gang om året. Ut over dette samarbeidet man fra sak til sak og dannet flertall i de sakene man var enig.

Når de samme partiene nå forsøker å lansere et flertallssamarbeid ved å kreve at FrP skal legge bort en av våre viktigste saker, så fremstår det derfor mildt sagt ikke troverdig.

Bompenger er ikke et forhandlingstema for FrP. Den gjeldende bomringen i Trondheim er grovt urettferdig og resultat av et gigantisk løftebrudd. Det er derfor helt uaktuelt for oss å delta i noen form for aksept av bomringen og den urettferdige avgiftsbelastningen den påfører byens innbyggere.

I stedet for å utfordre FrP på vår holdning til bomringen, bør de andre partiene utfordre seg selv til å fortelle velgerne hvor mye bompenger de vil påføre innbyggerne de neste årene.

Den såkalte Miljøpakken mangler halvannen milliard på å være fullfinansiert. Det er ikke vanskelig å forstå at det aller meste av dette vil bli tatt inn i form av mer bompenger, flere bomstasjoner og høyere takster.

Valget i Trondheim i september blir derfor en folkeavstemming for eller mot bomringen. De som mener bomringen er grovt urettferdig og at bilistene allerede har betalt mer enn nok, har kun ett valg: Det er å stemme FrP.

De som derimot ønsker seg enda mer bompenger, flere bomstasjoner og bomring i all overskuelig fremtid kan trygt gi sin stemme til ett av de andre partiene.

Det er et standpunkt FrP aldri vil sette seg til forhandlingsbordet og kompromisse om. Vi følger nemlig opp det vi har lovet velgerne – i motsetning til andre partier i Trondheim.

Verdensmester i eldreomsorg?

2011-04-14T08:42:00.003+02:00

Det er forstemmende å se hvordan Sissel Trønsdal og AP besvarer et innlegg i Adressa om manglene i eldreomsorgen i Trondheim med å utrope seg selv til verdensmester i eldreomsorg. Sant er det heller ikke.

Eldreomsorgen har vært det mest omdiskuterte saksfeltet i Trondheimspolitikken de siste årene. Hver eneste sykehjemsplass som er etablert de siste årene, er vedtatt med støtte fra FrP og AP. Forskjellen er bare at FrP har foreslått å gå mye lengre.

Hadde FrPs forslag fått tilslutning, ville Nye Persaunet sykehjem allerede stått ferdig, og kommet i tillegg til de allerede etablerte plassene. Det stemte AP imot.

FrP har foreslått en omfattende bemanningsøkning i sykehjem og hjemmetjenester. Det har AP og Trønsdal stemt i mot. I stedet har de sørget for en bemanning som enkelte tider av døgnet i beste fall kan omtales som marginal.

AP og alle de andre partiene stemte nylig mot et forslag fra FrP om å øke og utvide ordningen med omsorgslønn i Trondheim. De vedtok i stedet å kutte denne ordningen ytterligere.

Tar jeg med alle forslagene om valgfrihet, brukervalg, ny ordning med matombringing, gratis trygghetsalarm osv, blir det totalt en lang rekke forslag fra FrP om en bedre eldreomsorg som har blitt stemt ned av Trønsdal og AP.

Det står derfor rett og slett ikke til troende når Sissel Trønsdal og AP forsøker å fremstille det som at de er de eneste som kan sikre en god eldreomsorg. Dersom jeg og FrP får en hånd på rattet i styringen av Trondheim etter valget, skal eldreomsorgen være vår viktigste oppgave.

Eldreomsorg er også langt mer enn bare tall på nye plasser, prosent dekningsgrad og gjennomsnittsbetraktninger. Eldreomsorg handler om verdighet for enkeltmennesker som er like forskjellig for alle oss andre. Som har sine individuelle behov og som dermed må ha individuell behandling og respekt for sine ønsker.

Der er dette som er politikernes viktigste jobb når det snakkes om eldreomsorg. En jobb som fortsatt må gjøres. For eldreomsorgen i dag er langt fra god nok!

Høyre tar frem pisken mot bilistene!

2011-04-13T12:32:00.006+02:00

I dag varsler Høyre en oppsiktsvekkende snuoperasjon i samferdselspolitikken.

Partiet varsler at de vil satse på en storstilt kollektivsatsing som også skal inneholde tiltak som tvinger folk fra bil til tog, bane og buss.

Blant annet skal en kraftig reduksjon av p-plasser i byene være et av tiltakene som skal tvinge frem endret transportmønster hos folk flest.

Høyres tidligere forsvar for veibygging i og rundt de store byene, skal nå erstattes av en satsing på kollektivtrafikk som ved hjelp av pisk skal tvinge folk flest til å endre adferd.

Partileder Erna Solberg må også medgi at dette er en kuvending for partiet, og avslører gjerne hvor hun har hentet inspirasjon: "SV, Venstre og miljøorganisasjonene" svarer hun på spørsmål fra Aftenposten om hvem hun tror vil applaudere partiets nye politikk.

Den avklaringen fra Høyre bør være et varsko til alle næringsdrivende som i dag ser skriften på veggen på grunn av de stadige anslagene mot fremkommelighet og tilgjengelighet for biler i Trondheim og andre storbyer.

En samlet handelsnæring i Midtbyen i Trondheim har gjennom flere år pekt på faren ved å fjerne parkeringsplasser i Midtbyen for å tvinge folk til å reise kollektiv.

Alle undersøkelser og erfaringer viser at om handelsnæringen i Midtbyen skal kunne overleve i konkurransen med de bilbaserte kjøpesentrene, så må parkeringsmuligheten forbedres - og ikke reduseres - i Midtbyen. Når Høyre da tar til orde for fjerning av parkeringsplasser som ett av sine viktigste tiltak i din nye kollektivsatsing, så er det ikke annet enn oppsiktsvekkende.

Sammen med sin iherdige støtte til bomringen rundt Trondheim gjør dette at Høyre ganske enkelt ikke lenger er et parti for bilister, næringsdrivende og andre veibrukere.

Se og lær, Liv Signe!

2011-04-08T10:16:00.005+02:00

Kommunalminister Liv Signe Navarsete har fått gjennomgå etter at hun æreskjelte en lokalsykehusforkjemper foran åpen mikrofon denne uken.

Dagen derpå måtte hun legge seg paddeflat og ydmykt be om unnskyldning for sin egen opptreden.

Hun er imidlertid ikke den eneste politikeren som har blitt rasende av folkelige beskyldninger. Menneskelige reaksjoner er naturlig - også i politikken.

Men kanskje det er en ide å se til USA og tidenes største politiker for hvordan man skal takle slikt - og attpåtil tjene på det?

Det er bare å sette seg ned å lære, Liv Signe!

Kommunisme på norsk

2011-04-04T08:30:00.003+02:00

Igjen er det tid for de årlige landbruksforhandlingene. Staten skal da sette seg til forhandlingsbordet med Norsk Bondelag for å oppnå enighet om hva som skal produseres til hvilken mengde og pris.

Denne måten å fastsette inntektene for norske bønder har vært mer eller mindre uforandret de siste seksti årene.

En tenkt parallell ville vært om norske møbelprodusenter satte seg ned med staten en gang i året for å inngå avtale om hvor mye av de ulike møbeltyper som skulle tilbys norske forbukere, hvilken pris disse skal ha og hvor mye fabrikkene skal tjene på de ulike møbeltypene. For dette skal de få årlige tilskudd fra staten til ulike deler av produksjonen.

De aller fleste ville vridd seg over et slikt system og ment at dette var noe som ikke ville tjent verken møbelprodusentene, staten eller eller forbrukerne. Hvorfor godtar man da et offentlig gjennomregulert system innenfor landbruket som ikke kan karakteriseres som noe annet enn gammeldags kommunisme?

Antallet norske gårdsbruk er imidlertid i konstant reduksjon. Bare i løpet av årene med landbruksminister fra Senterpartiet er nesten ett av ti gårdsbruk borte. 4419 gårdsbruk er blitt borte fra kartet i løpet av de fire årene Senterpartiet har sittet med kontrollen over Landbruksdepartementet. Antallet bruk er gått ned fra 50.932 i 2005, til 46.513 i 2009.

Mange tror at dette skjer på tross av våre kommunistiske landbrukssystem. Jeg tror imidlertid at det skjer nettopp på grunn av disse ordningene og dette systemet.

Bønder er kort sagt selvstendig næringsdrivende innenfor matvareproduksjon. De har fått tredd nedover ørene et system som sier at de en gang i året skal overlate hele sin næringsproduksjon og fremtidig inntekt til å være prisgitt staten og de betingelsene staten setter. Ingen andre næringsdrivende ville akseptert dette.

Det er derfor på tide å slippe bøndene fri. Gi dem eiendomsretten tilbake og gi dem muligheten til å tjene penger på andre måter enn at inntektene skal serveres som årlige poster på statsbudsjettet.

Kommunismen falt for for to tiår siden. Det er ingen grunn til at den skal leve videre i norsk landbrukspolitikk.

Narrespill om eiendomsskatten

2011-04-02T07:52:00.002+02:00

Lederen i Trondheim AP, Rune Olsø, fortsetter i Adressa i dag sitt narrespill som skal ha oss til å tro at Arbeiderpartiets tredobling av eiendomsskatten er eneste forutsetning for et godt velferdstilbud i kommunen. Slik er det selvsagt ikke.

Det spørsmålet Rune Olsø åpenbart nekter å svare på, er hvorfor hans eget parti har gjennomført store og alvorlige kutt innenfor eldreomsorg og skole når de samtidig har tredoblet eiendomsskatten?

Hvorfor rapporterer ansatte i eldreomsorgen at de blir stadig færre og må løpe stadig fortere for å rekke over alt som følge av Olsø og Aps budsjettkutt? Mens lærere og rektorer rapporterer om kutt i undervisningen til elever av samme årsak?

Sannheten er selvsagt at det slett ikke er som Olsø hevder at et godt velferdstilbud står og faller med de 429 millionene som kommunen i dag tar inn fra byens huseiere årlig i eiendomsskatt.

Det er ikke slik at kommunens eneste utgiftsside er eldreomsorg og skole. Kommunen bruker mye penger på en rekke andre områder, som kan kuttes til fordel for eldreomsorg og skole – og avvikling av eiendomsskatten.

Det krever imidlertid knallhard prioritering. Det er en prioritering FrP gjør, men som AP og Olsø ikke tør. Det lider både eldreomsorg, skole og byens huseiere under.

Om FrP får en hånd på rattet i styringen av Trondheim etter valget, vil vår viktigste jobb være å rydde opp i eldreomsorgen. Det skal vi klare samtidig som vi gir eiendomsskatten tilbake til byens huseiere.

I motsetning til Arbeiderpartiet og Olsø som ikke har klart noen av delene.

Venstre igang med landsmøte...

2011-04-01T10:43:00.005+02:00

Flere medier varsler i dag at Venstres landsmøte vil gå inn for å avvikle ordningen med taxfree-handel.

Om seks år skal det ikke lenger bli mulig å kjøpe taxfree-varer på ferger og flyplasser, foreslår et utvalg i Venstre. Hensikten er å skape et mer klimavennlig samfunn, fordi taxfree-varer etter partiets mening bidrar til økt utslipp av klimagasser.

Det må være usedvanlig uheldig for Venstre at partiets landsmøte starter 1. april. Det gjør det jo nærmest umulig for velgerne å sortere åpenbare spøker fra partiets øvrige forslag....

Appell mot DLD

2011-03-31T08:31:00.003+02:00

Mange hundre mennesker møtte i går opp for å vise sin støtte til den tverrpolitiske demonstrasjonen mot datalagringsdirektivet som ble avholdt på Trondheim torg.

Her er min appell som ble holdt fra scenen:

Kjære alle sammen!

Mandag 4. april blir en merkedag. En merkedag i negativ forstand. En dag hvor vi som innbyggere skal krenkes. Hvor vi skal gå fra å være uskyldig til det motsatte er bevist, til å bli potensielle kriminelle som skal overvåkes og som må bevise vår uskyld.

Datalagringsdirektivet mistenkeliggjør hele befolkningen som potensielle kriminelle, noe som understrekes når tilhengerne forsøker å ufarliggjøre direktivet med å si at ”det gjør det jo enklere for deg å bevise din uskyld”.

Det er en krenkelse vi som enkeltmennesker ikke skal akseptere!

Allerede i dag har politiet omfattende tilgang til overvåking gjennom dagens lovverk - inkludert frysing og utsatt sletting av data. Politiet vil fortsatt ha adgang til lagrede data ved skjellig grunn til mistanke. Teleselskapene vil fortsatt ha behov for å lagre data i fremtiden. Det er de færreste uenig i. Det vi er uenig i er å bli betraktet som potensielt kriminelle!

Og ser man på erfaringene fra EU; så ser man at DLD ikke har gjort at kriminaliteten har gått ned, eller at oppklaringsprosenten har gått opp. Hvorfor skal det da presses gjennom i Norge?

I Sverige har Riksdagen nettopp vedtatt å utsette innføringen av datalagringsdirektivet med ett år. I EU har man utsatt evalueringen av DLD en rekke ganger. Flere EU-land har fastslått at direktivet er grunnlovsstridig. Hvorfor har man da sånt hastverk med å innføre det i Norge?

Hvorfor skynder man en prosess som snur grunnleggende rettsstatsprosesser på hodet og som er det mest alvorlige anslaget mot personvernet i nyere tid? En prosess man enda ikke har evaluert konsekvensene av og som vi ikke kjenner kostnaden på?

Det er ikke annet enn et narrespill fra overvåkningskameratene i AP og Høyre når de skal ha oss til å tro at forliket om DLD er en styrking av personvernet. Prisen for forliket, er at lagringstiden av trafikkdata nidobles – fra tre uker til seks måneder. Det er et angrep på vår frihet og det er et angrep på personvernet!

Men dette handler ikke først og fremst om lagringstid. Dette handler om myndighetenes rett til å overvåke og registrere lovlydige borgere.

DLD er i prinsippet ikke annerledes enn at staten før internett-alderen skulle ha utplassert statsansatte ved alle røde postkasser med rett til å registrere hvem du sendte og mottok brev ifra. Det ville vi aldri akseptert! Derfor bør vi heller ikke akseptere den type overvåkning som vedtas av datalagringsdirektivet.

Denne kampen er slett ikke over. Det eneste språket en politiker forstår, er når velgerne stiller krav og protesterer.

De Stortingsrepresentantene som skal stemme over saken i Stortinget på mandag, det er Deres Stortingsrepresentanter. Ta kontakt med den eller de dere var med å stemme inn ved siste Stortingsvalg, og forlang at de skal lytte på dere! At de skal svare dere! Og at de skal forklare hvorfor de frykter dere så mye at dere må overvåkes.

Denne kampen er ikke over. Denne kampen kan vi ennå vinne. For personvernet. For grunnleggende liberale verdier. Og mot datalagringsdirektivet.

Lykke til!

Eldreomsorg og skole først!

2011-03-30T09:35:00.003+02:00

Lederen i Trondheim AP, Rune Olsø, har frekkhetens nådegave når han i et innlegg 30. mars får seg til å hevde at FrP vil kutte i eldreomsorg og skole. Det er totalt skivebom og så langt unna sannheten som det går an å komme.

For det er nemlig ikke slik at FrPs forslag om å redusere eiendomsskatten i Trondheim ville medført redusert tilbud for unge og eldre i Trondheim.

FrP har uten unntak jobbet knallhardt for å styrke både eldreomsorg og skole – dessverre uten å møte annet enn motstand hos Olsø og Arbeiderpartiet.

Hvis Olsø hadde satt seg inn i de respektive partiers budsjettforslag siste år, ville han sett at FrP klarer å prioritere eldreomsorg og skole betydelig høyere enn de rødgrønne – selv om vi avvikler eiendomsskatten. Det gjør vi ganske enkelt ved å prioritere knallhardt.

En verdig eldreomsorg og en god skole er FrPs viktigste saker. Derfor prioriteres disse områdene foran mye annet. Den prioriteringen gjør ikke AP og de rødgrønne partiene.

De rødgrønne har derimot benyttet sitt flertall i Trondheim til å tredoble eiendomsskatten. Likevel lider eldreomsorgen under mangelfull bemanning, sykehjemskø og dramatiske kutt i skolen. Da sier det seg selv at den rødgrønne politikken har vært feilslått.

At Olsø i tillegg ser helt bort fra at eldre mennesker ofte er dem som rammes hardest av eiendomsskatten, viser bare at Olsø og AP lever i sin egen verden hva gjelder troen på økte skatter og avgifter som eneste virkemiddel i kommunen.

De innbyggerne som ønsker å få ryddet opp i eldreomsorgen, har ett reelt valg ved høstens valg – det er å stemme FrP!

Erna tråkker på personvernet!

2011-03-29T13:01:00.009+02:00

Etter at Erna Solberg og Martin Kolberg smilende har annonsert at de i felleskap vil innføre datalagringsdirektivet i Norge, har reaksjonene naturlig nok ikke latt vente på seg.

Erna Solberg forsøker etter beste evne å bli trodd på at hun har kjempet frem en seier for personvernet ved å inngå forlik om lagringstid for trafikkdata på seks måneder. Dette er så voldsomt mye bedre enn APs forslag om tolv måneder, hevder Høyre-lederen triumferende.

Vel... For det første handler ikke DLD først og fremst om seks eller tolv måneders lagringstid. Det handler om å innføre regler for overvåkning som i praksis snur bevisbyrden og gjør oss alle til potensielle kriminelle. I tillegg bidrar forliket til at lagringstiden nidobles - fra tre uker til seks måneder.

Er dette dette noe å skryte av, Erna?

I Sverige har riksdagen nettopp vedtatt å utsette innføringen av datalagringsdirektivet med ett år. I EU har man utsatt evalueringen av direktivet en rekke ganger og flere EU-land har fastslått at direktivet er grunnlovsstridig.

Hvorfor har Erna Solberg og Martin Kolberg det da så travelt med å innføre direktivet i Norge? Så travelt at de attpåtil ikke kan vente på EUs evaluering av direktivet?

Jeg klarer ikke med min beste vilje å forstå at verdibevisste liberale medlemmer av Høyre kan akseptere dette. Det endelige resultatet av DLD-forhandlingene fremstår som et gedigent narrespill hvor personvernet ofres. Et offer Høyre og Erna Solberg må bære ansvaret for.

SVs syke verden

2011-03-28T09:07:00.009+02:00

SVs landsmøte vedtok søndag nølende en uttalelse som støtter opp om både FN-resolusjonen på Libya, og Norges bidrag for å håndheve den.

Imidlertid inneholder samme uttalelse sterke formuleringer om at Norge også må bidra til at verden griper inn overfor andre land i regionen som angriper sivile, og fremhever da Israel spesielt.

-Verdenssamfunnet må derfor også reagere mot israelske fly-angrep på Gaza-stripen, heter det i uttalelsen.

SV ser da helt bort fra at det som skjer i Israel, er at de forsvarer seg mot rakettangrep som øker både i antall og rekkevidde fra omkringliggende fiender. Fiender som nå føler at det brenner under føttene deres ettersom det går en bølge av demokratiseringsprosesser gjennom Midtøsten.

Det er ikke lenge siden SV hadde formuleringer i sitt program som omtalte USA som "den største trusselen mot verdensfreden". Da kan man tenke seg hvorfor SV av indremedisinske årsaker har behov for å ta med angrep på Israel for å få støtte til uttalelsen om den vestlige aksjonen mot Ghaddafi i Libya.

Når SV må ta med angrep på Israel og jødene for å rettferdiggjøre sitt eget vedtak om norsk deltakelse i aksjonen mot Ghaddafis terrorregime, viser det ingenting annet enn SVs misforståtte verdenssyn.

Ungdomsopprør mot boligpriser!

2011-03-27T07:39:00.005+02:00

Flere sjeføkonomer uttaler nå at boligsituasjonen i de større byene er så vanskelig, at det normalt burde utløst et ungdomsopprør. De som rammes av dette er først og fremst førstegangskjøpere og ungdom som enda ikke har kommet inn på boligmarkedet.

"Det er nesten uforståelig at ikke det politiske systemet er blitt presset hardere av befolkningen til å sørge for høyere boligbygging ved å tilrettelegge for flere byggeklare tomter. Det vi trenger er et ungdomsopprør", sier sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i First Securities til Dagens Næringsliv.

Jeg er hjertens enig. Situasjonen som nå er gjeldende i Trondheim og andre storbyer er ene og alene skapt av politikere som ikke har tilrettelagt for tilstrekkelig arealer til ny boligbygging.

I skjæringpunktet mellom behov for nytt boligareal, jordvern og naturinteresser har bolighensyn bestandig gått ut som den tapende part hos størsteparten av politikerne. Det taper førstegangskjøperne på.

I mange tilfeller er sektormyndighetene den største trusselen mot realisering av byggeplaner. Jeg mener den pågående boligkrisen i Trondheim må innebære et tverrpolitisk initiativ for å begrense sektormynighetenes innsigelsesrett – eksempelvis landbruksmyndighetens rett til å tilsidesette folkevalgte vedtak om å bygge på regulert landbruksareal. Jordvernet slik det praktiseres i dag, må utfordres for å kunne løse boligkrisen i Trondheim.

Jeg mener dette er en av de mest alvorlige utfordringene for Trondheim kommune. Jeg vil derfor ta til orde for en bred politisk samling for å legge ut betydelige mengder av nytt areal til boligbygging i kommunen, samt at det rustes til kamp mot byråkratiet og sektormyndigheter som forsinker og torpederer mulighetene for utbygging.

I Trondheim har et samlet bygningsråd bedt administrasjonen åpne for omdisponering til nye boligarealer når kommuneplanens arealdel kommer til behandling. I utgangspunktet hadde administrasjonen innstilt på at ny boligbygging skulle skje begrenset til allerede innregulert boligareal. Det ville vært en katastrofe for byen.

Imidlertid er det ikke nok å signalisere at det åpnes for mer boligareal. Det må slås fast at det skal komme atskillig mer areal, og at man fra politisk hold inntar en åpen og liberal holdning til søknader om omdisponering av areal som i dag ikke er regulert til bolig.

Og om et ungdomsopprør må til for å oppnå dette, så har de min fulle støtte...

Uredelig fra AP om eiendomsskatt

2011-03-25T08:49:00.005+01:00

I et innlegg i Adressa i dag hevder Ole Kristian Lundereng fra AP at jeg er uredelig når jeg beskriver den enorme økningen i eiendomsskatten som har skjedd under rødgrønt styre i Trondheim. Det er jeg overhodet ikke.

De harde fakta sier at kommunens inntekter fra eiendomsskatten da de rødgrønne overtok makten i 2003 var på 140 millioner. I 2011 er kommunens beregnede inntekter fra eiendomsskatt på 429 millioner. Det er altså mer enn en tredobling av skatten under APs regime i Trondheim. Det kan umulig Lundereng bortforklare.

Denne økningen plasserer Trondheim helt i toppen blant norske byer hva gjelder skatte- og avgiftstrykk. Det må byens huseiere og næringsliv lide under.

FrP har i hele vår levetid kjempet en beinhard kamp for å få avviklet den urettferdige og usosiale eiendomsskatten. Hvert eneste år har FrP fremmet forslag om at eiendomsskatten i Trondheim skal avvikles gjennom en gradvis nedtrapping. Dette er forslag AP uten unntak har stemt imot.

FrP har aldri satt ved makten i Trondheim. Det har derimot Lundereng og AP, og tallenes tale viser at de har brukt den makten til å påføre byens huseiere et gigantisk skattesjokk. Det bør de være så ærlig å si.

Den dagen FrP får makten i Trondheim, skal imidlertid eiendomsskatten bort!

Flere private aktører, takk!

2011-03-22T14:53:00.005+01:00

Ulike rødgrønne politikere har de siste ukene forsøkt å gjøre Adecco-saken og dens like til et kroneksempel på hvorfor private aktører ikke bør slippe til i omsorgssektoren.

De hadde åpenbart ikke tatt høyde for at denne saken ville få en grusom boomerangeffekt når enda verre lovbrudd på arbeidstidsbestemmelsene ble avslørt i offentlig sektor.

For er det noe de siste ukas hendelser i omsorgssektoren burde ha lært oss, så er det at vi trenger adskillig flere private aktører i eldreomsorgen – ikke færre.

Hvilke konsekvenser har det fått da Adecco og Helsenors lovbrudd ble avdekket? Jo kontraktene ble avsluttet og aktører fikk ikke lenger muligheten til å levere tjenester. Hva skjer når tilsvarende brudd på lovverket blir oppdaget i norske kommuner og helseforetak?Tilsynelatende ingenting.

Private aktører inngår detaljerte kontrakter om hva de skal levere av tjenester, til hvilken pris og til hvilken kvalitet. Om de ikke oppfyller dette, er den offentlige bestilleren i sin suverene rett til å kaste den aktuelle leverandøren på dør og hente inn en ny som kan utføre oppgaven i stedet.

Det kan man ikke gjøre om kommunen sitter på alle sider av bordet som både bestiller og utfører. Å gi bøter hjelper heller ikke. det eneste som da skjer er at det offentlige må betale til seg selv ved å flytte skattepenger fra ett budsjett til et annet.

En ganske åpenbar konklusjon etter siste ukers hendelser bør derfor være at vi trenger flere aktører og mer bruk av private i omsorgstjenestene - ikke færre!

Nei til eiendomsskatt!

2011-03-18T09:59:00.002+01:00

I disse dager mottar byens husstander regningen for eiendomsskatt og kommunale avgifter. De aller fleste har nok lagt merke til at beløpet i år er betydelig høyere enn tidligere. Dette kan man takke Rita Ottervik og hennes rødgrønne partnere for.

Årets budsjettvedtak fra de rødgrønne innebar at eiendomsskatten er tredoblet i årene med rødgrønt flertall.

Økningen i eiendomsskatten i løpet Rita Otterviks ordførerperiode er altså smått utrolige over to hundre prosent.

En gjennomsnittlig husstand betalte to tusen kroner i eiendomsskatt da de rødgrønne overtok makten i 2003. I 2011 sørger Rita Ottervik for at den samme husstanden må ut med seks tusen i eiendomsskatt.

Det aller verste er imidlertid at denne dramatiske avgiftsøkningen i hovedsak har kommet i år hvor økonomien har vært god. Da kan man antakelig selv tenke seg hva som er i vente av rødgrønne avgiftsøkninger nå som de samme partiene har satt kommunens økonomi over styr.

Disse avgiftene vi her snakker om er i bunn og grunn usosiale. Det er derfor uforståelig at partier som ellers snakker høyt om sosialt ansvar i budsjett etter budsjett kan akseptere økninger i eiendomsskatten og øvrige kommunale avgifter.

Lovbrudd i omsorgssektoren

2011-03-15T11:51:00.003+01:00

I dag ble formannskapet i Trondheim orientert om rådmannens gjennomgang av helse- og omsorgssektoren i kommunen. Resultatet er ikke mindre enn oppsiktsvekkende:

2010:
- 2000 brudd på sammenhengende arbeid utover 13 timer pr. døgn
- 18640 brudd på arbeidet på flere søndager etter hverandre enn loven tillater - 13948 er
av arbeidstakere med stillingsprosent 20% eller lavere
- 2659 brudd på kortere ukefritid enn hva loven tillater – 2349 av disse er av
arbeidstakere med stillingsprosent 20 % eller lavere
- Reelt sykefravær for perioden 5,32 % korttidsfravær og 14,83 % langtidsfravær – samlet f
fraværsprosent 20,15 %
- 21,2 årsverk overtid er forbrukt i perioden, 10,1 av disse årsverk er overtid i for- eller
etterkant av planlagt vakt
- Antall AML brudd 7,4 brudd i gjennomsnitt pr. ansatt eller 13,4 brudd i gjennomsnitt pr.
årsverk

2011:
- 282 brudd på sammenhengende arbeid utover 13 timer pr. døgn
- 3280 brudd arbeidet på flere søndager etter hverandre enn loven tillater – 2451 er av
arbeidstakere med stillingsprosent 20 % eller lavere
- 345 brudd på kortere ukefritid enn hva loven tillater – 200 av disse er av arbeidstakere
med stillingsprosent 20 % eller lavere
- Reelt sykefravær for perioden 5,23 % korttidsfravær og 10,77 % langtidsfravær – samlet
fraværsprosent 16 %
- 19,9 årsverk overtid er forbrukt i perioden, 10,3 av disse årsverk er overtid i for- eller
etterkant av planlagt vakt (overtidstallene er for perioden frem tom 9.3.2011)
- 3530 personer fordelt på 1984 årsverk i forbrukes i arbeidsplaner både for 2010 og 2011.
Dette gir en gjennomsnittlig stillingsprosent på 0,56 % for HV.
- Antall AML brudd pr. person for perioden er i gjennomsnitt 1,9 brudd og 2,1 brudd i gjennomsnitt pr. årsverk

Dette viser at debatten i kjølvannet av Adecco-saken ikke under noen omstendigheter kan gjøres til en svart-hvitt debatt om private kontra kommunale. Når det rødgrønne Trondheim kan oppvise alvorlige brudd på arbeidsmiljøloven i denne størrelsesorden, sier det seg selv at dette handler om mangelfull kontroll på et område med marginal bemanning.

Man kan i tillegg spørre seg om hvordan slike lovbrudd kan ha oppstått i et slikt omfang, når det som mangler er en avtale mellom kommunen og ansattes organisasjoner om arbeidstidsbestemmelser. Det er altså ikke forholdene i seg selv som er det mest alvorlige, men at det ikke forefinnes avtaler mellom arbeidsgiver og ansatte om at slik arbeidstid er akseptert.

Det kan derfor være grunn til å konkludere med at disse sakene som nå er avdekket har medført en vekker for hele det offentlige Norge. Til det beste for alle - enten man er offentlig eller privat.

AP og Høyre må svare om bom!

2011-03-14T10:49:00.007+01:00

"Trondheim kan få 60 nye bomstasjoner". Dette var forsiden av Adresseavisen nylig. Bakgrunnen var et forslag fra Sintef-forsker Trond Foss om et såkalt "rettferdig" bomsystem.

I etterkant av dette har sentrumspartiene Venstre, KrF og Senterpartiet fulgt opp utspillet med å lansere 20 nye bomstasjoner i Trondheim. Dette er partier som deltar i det såkalte "klima-forliket" i Trondheim.

Det store spørsmålet blir da hva forsvarerne av dagens bomring - Arbeiderpartiet og Høyre - ser for seg?

Jeg synes det bør forlanges en avklaring fra AP og Høyre om hva de vil gjøre med bomringen. Med utspillet fra sentrumspartiene, er det i praksis AP og Høyre som i fellesskap bærer og forsvarer dagens bomring i Trondheim. Da må disse partiene snart avklare hvordan de vil løse underfinansieringen i Miljøpakken. En underfinansiering som utgjør mer en halvannen milliard.

Fra FrPs side vil vi utfordre både AP og Høyre til å være med på å gi en bomgaranti før valget. Den skal innebære et klart løfte om ikke å innføre en krone mer i bompenger – verken i form av nye stasjoner, høyere takster eller forlenget innkreving.

Med det ferske utspillet fra sentrumspartiene er en slik avklaring nå helt nødvendig fra de to partiene som i praksis står bak dagens bomring.

Hele grunnlaget for den nye bomringen ble lagt i fellesskap mellom AP og Høyre da disse partiene innledet et lokalt ”klimaforlik” og gikk bort fra sitt standpunkt om å danne flertall med FrP for å avvise alle former for bompenger eller veiprising i Trondheim. Når både sentrumspartiene og SV så tydelig tar til orde for massiv utvidelse av bomringen, står det på AP og Høyre å komme med nødvendige avklaringer før valget.

Jeg vil klart gi uttrykk for at FrP ikke vil tolerere at AP og Høyre dysser ned bompengesaken før valget, ved å gjøre dette til et åpent forhandlingstema dem i mellom etter valget.

Både Høyre og AP må tørre å fortelle byens innbyggere hvor mye mer bompenger de ser for seg i miljøpakkens fase 2. I tillegg synes jeg Høyre har et spesielt ansvar for å fortelle velgerne om de ser for seg en fortsatt rolle som Rita Otterviks nærmeste allierte i bompengespørsmålet.

Grønn seier?

2011-03-11T08:34:00.006+01:00

I dag kom nyheten om at regjeringen skrinlegger planene om en konsekvensutredning av oljeleting utenfor Lofoten og Vesterålen. SV kan dermed slå seg på brystet og innkasser en politisk seier som vil koste landet dyrt.

Jens Stoltenberg og regjeringen har dermed bevist en gang for alle at den rødgrønne husfreden er viktigere enn nasjonale interesser. Et tydeligere signal på en politiker uten ryggrad skal man lete lenge etter.

Resultatet kan imidlertid være nok et rødgrønt bidrag til at FrP og Høyre kan innta regjeringskontorene i 2013. For det Stoltenberg og AP egentlig sier, er at alle som som ikke vil vente i en evighet på en løsning for LoVe blir nødt til å stemme på Høyre eller Fremskrittspartiet.

Det store flertallet i hans eget parti som ønsker å gå videre med LoVe, finner altså støtte i de to høyrepartiene. Det er nok derfor mange AP-folk i den nordlige landsdelen som ikke kan vente på at 2013 kommer raskt nok, slik at bakstreverske miniparti ikke lenger skal får torpedere en helt nødvendig nærings- og industriutvikling i landsdelen.

Den gamle AP-høvdingen Haakon Lie uttalte en gang at selve kjernen i APs historiske suksess var å ha en bunnsolid energipolitikk og en fast sikkerhetspolitikk. Da er det forunderlig at dagens AP-ledelse lar Jonas Gahr Støre spille hasard med sistnevnte, mens SV får torpedere førstnevnte...

Høyres liberale farvel

2011-03-10T08:50:00.007+01:00

Høyre vedtok i går å gi sin støtte til datalagringsdirektivet (DLD). Offisielt heter det at partiet skal "forhandle med andre partier om betingelsene for å implementere direktivet".

Dette betyr imidlertid ikke annet enn at Erna Solberg og Høyre kommer til å vedta å innføre DLD sammen med AP.

At et uttalt liberalt parti som Høyre ender opp med å inngå forlik om overvåkning med overvåkningspartiet fremfor noen, er ikke annet enn et liberalt farvel fra Høyre.

Dataalderen har gjort oss mer eller mindre blind for hvordan personvernet utsettes for kontinuerlig press. Det er desto enda viktigere at de grunnleggende personvernhensynene vernes om. Det er disse hensynene Høyre nå kaster på båten.

Hvordan ville vi reagert om staten for tjue år siden hadde utplassert statlige kontrollører ved alle røde postkasser som forlangte å få registrere hvem du sendte brev til? Mens man for enhver telefonsamtale måtte innom en statlig kontrollsentral som noterte ned hvem man ringte og når?

Bare tanken på dette burde være nok til å få de fleste til å fryse på ryggen. Men det er nøyaktig det samme som skjer ved innføringen av DLD. Eneste forskjellen er at kommunikasjonen og registreringen skjer digitalt. Den forskjellen burde ikke være nok til at liberale prinsipper kastes over bord for å blidgjøre EU.

Jeg har tidligere omtalt min forundring over at Høyre-ledelsen har kunnet trumfe gjennom DLD når det etter sigende var massiv motstand mot DLD på alle nivå i Høyre. Den undringen er slett ikke blitt mindre etter gårsdagens hendelser.

At et såkalt liberalkonservativt parti kan gå i forhandlinger med AP om innføring av overvåkningsdirektivet, gjør at partiet i det minste kan stryke "liberal" fra sin ideologiske beskrivelse.

Alene mot hijab i barneskolen

2011-03-08T11:22:00.006+01:00

På selveste kvinnedagen kommer nyheten om at ingen andre partier i Stortinget vil støtte FrPs forslag om å forby hijab i barneskolen.

Ingen andre partier vil dermed være med på å gjøre skolen til en arena for likeverd - helt uavhengig av religiøs eller kulturell bakgrunn. For det er nemlig dette som ligger i FrPs ønske om et hijabforbud.

For dette handler ikke om hvorvidt elever skal kunne gå med de plaggene de ønsker eller ikke. Hijab, burka og niqab er symbolske klesplagg som er med på å skille mellom vi og dem i skolegården. Unge jenter må få lov å møte jevnaldrende uten at foreldrene har markert barna religiøst eller kulturelt.

Når småjenter ikles hijab, blir de samtidig påtvunget et symbol som viser deres underlegenhet i forhold til menn og de blir presset inn i et undertrykkende kjønnsmønster som åpenbart motvirker både integrering og likestilling der kvinnen i sin natur skal tildekkes.

At dette ikke er tema på kvinnedagen er for meg en gåte. I dag går i stedet venstresidens kvinner i tog med politisk korrekte paroler mot oljeboring og for boikott av Israel, fremfor å innse at dagens kvinnekamp står om å sikre de samme rettighetene for innvandrerkvinner som norske kvinner har kunnet tatt for gitt i en årrekke.

Bomringen må bort!

2011-03-07T13:32:00.006+01:00

Høyres gruppeleder Yngve Brox uttalte i Adresseavisen nylig at FrP bare kan glemme å få fjernet bomringen etter valget.

Dette kommer som en oppfølger til nyheten om at Trondheim kan få 60 nye bomstasjoner for å gjøre den eksisterende bomringen ”mer rettferdig”.

Jeg kan ganske enkelt si til Yngve Brox at FrP aldri vil gjøre som Høyre og gå inn for bompenger. I motsetning til Høyre står vi for det vi har sagt, når vi lover velgerne å si nei til bompenger.

Før forrige lokalvalg stod FrP sammen med Høyre og AP, og dannet et stort flertall for å avvise enhver form for bompenger og veiprising i Trondheim. Gjennomgangstonen fra alle tre partier var den gangen var at Trondheims innbyggere hadde betalt nok etter mange år med den gamle bomringen.

Så kjenner alle den videre historien. Når valget var over, snur AP og Høyre tvert om og setter seg i stedet sammen til forhandlingbordet om et såkalt ”miljøforlik” som betyr gjeninnføring av bomringen. Høyre gikk attpåtil inn for en alternativ innretning som ville betydd dobbel pris i bomstasjonen i Okstadbakken og høyere takster på Klett og alle de andre stasjonene sør for byen. FrP sto dermed alene igjen som motstander av bomring i Trondheim.

Når Yngve Brox på vegne av Høyre trekker opp absolutter i mars måned for eventuelle borgerlige forhandlinger etter valget i september, er det et utspill som bare kan stå for hans og Høyres egen regning. Stortingsvalget sist burde imidlertid lært både Høyre og andre at det å trekke opp ufravikelige grenser mot potensielle samarbeidspartnere før et valg ikke er særlig lurt.

Jeg kan imidlertid garantere at FrP aldri vil gi seg i kampen mot bomringen i Trondheim – uansett hva bomforkjemperne i Høyre og andre partier måtte mene. FrP står nemlig fast på det vi lover velgerne.

Nei til hijab i offentlige basseng

2011-02-14T09:07:00.003+01:00

De siste dagene har det oppstått en debatt rundt bruken av hijab og heldekkende plagg i byens kommunale basseng. Mange har av hygieniske årsaker reagert på at det tillates bading med klær i bassengene.

Fra driftslederne ved Pirbadet og Husebybadet opplyses det om at bading med hijab og heldekkende plagg ikke blir påtalt. Samtidig kan en rekke gjester vise til episoder hvor bading med t-skjorter eller andre klær har blitt påtalt eller endt med bortvisning fra bassenget.

Driftslederen ved Pirbadet uttaler til Adresseavisen følgende:

"Hvis det er religionen som sier at man ikke skal vise naken hus, så må vi akseptere det også i Norge"

Dette synes jeg vitner om en misforstått toleranse som man har sett alt for mye opp gjennom årene. Bare man rettferdiggjør en handling med religiøse hensyn, kan det gå foran gjeldende normer og regler. Slik bør det ikke være.

Hijab er et kvinneundertrykkende plagg som i mange sammenhenger brukes som maktmiddel for å motarbeide likestilling. Spesielt uheldig er det når små barn blir utsatt for et slikt press av sine foreldre og familier i ung alder.

Det er viktig å skape gode arenaer for å fremme likestilling og kamp mot kvinneundertrykking i enkelte innvandrermiljøer. Det er derfor svært uheldig at denne formen for stigmatisering og undertrykking av jenter gis aksept gjennom å tillate bruk av hijab og religiøse heldekkende plass i kommunale svømmebasseng.

FrP og kamp mot mobbing

2011-02-12T09:58:00.006+01:00

Adresseavisens kommentator Trygve Lundemo følger i dag opp sitt FrP-kritiske syn med nok en artikkel som går til angrep på partiet. Denne gangen gjelder det utspillet fra Ole Berget i FrP om å ta et oppgjør med janteloven som blant annet har rammet Petter Northug.

Lundemo synes å hevde at FrP bommer totalt når man nevner Northug som eksempel på mobbing, og mener at partiet gjør seg til talsmann for å beskytte de sterkeste. Her er det imidlertid han som bommer totalt.

Mitt spørsmål tilbake til Lundemo og Adressa er ganske enkelt hvor mye de har skrevet om FrPs gjentatte forslag i bystyret for å håndheve nulltoleranse mot mobbing – nettopp for å verne de svakeste? Jeg skal for enkelhets skyld gi Lundemo svaret. Adressa har ikke skrevet et eneste ord.

Forslag etter forslag fra FrP om å styrke mobbeofrenes rettigheter, har blitt oversett av avisa som nå slår seg på brystet når de for en gangs skyld har tatt seg bryet med å dekke et utspill fra FrP om mobbing.

Jeg synes Lundemo skal påta seg oppgaven å bla litt i protokollene fra bystyret de siste årene. Så kan han skrive en tilsvarende artikkel om hvilket parti som har engasjert seg mest i kampen mot mobbing, og som utelukkende har stått på mobbeofrenes side.

Sannheten er nemlig at FrP i enhver sammenheng når det har vært diskutert skolepolitikk, har forsøkt å sette fokus på mobbeproblematikken. Verken de andre partiene, Lundemo eller Adresseavisen kan med noen troverdighet skryte på seg det samme.

Fritt skolevalg for valgfrihet og verdighet

2011-02-04T13:26:00.009+01:00

Adresseavisen har de siste dagene satt fokus på tiendeklassingene ved Markaplassen skole som rammes av at Sør-Trøndelag fylkeskommune ikke lenger har fritt skolevalg.

93 elever i Trondheim kommune har bare ett skolealternativ når de er ferdig med grunnskolen. De aller fleste av dem går på Markaplassen skole i dag. Dette har fått selv glødende tilhengere av nærskoleprinsippet i den rødgrønne leiren til å innse urimeligheten, og åpne for en nærmere vurdering av dette konkrete tilfellet.

Jeg håper imidlertid at dette ikke blir en debatt utelukkende om elevene ved Markaplassen, men derimot om mangel på valgfrihet og verdighet som bortfall av fritt skolevalg faktisk innebærer i hele skoleløpet.

For også i grunnskolen bør det være ønskelig med fritt skolevalg.

Opplæringslovens § 8-1 har blant annet følgende bestemmelse: ”Grunnskoleelevene har rett til å gå på den skolen som ligger nærmest eller ved den skolen i nærmiljøet de sogner til. Etter søknad kan eleven tas inn på en annen skole enn den eleven sogner til”.

Ut fra opplæringsloven er skifte av skole og tildeling av skoleplass et enkeltvedtak. Tildelingen er derfor underlagt forvaltningslovens bestemmelser som gjør at det er klageadgang på vedtaket. En eventuell klage kan sendes gjennom rektor ved skolen hvor eleven er tildelt plass, med kopi til den skolen eleven ønsker plass. Klagen behandles av rektor ved den skolen hvor eleven ønsker plass, før den går til formannskapet som klagenemd og til fylkesmannen for endelig avgjørelse. Altså en papirmølle uten like.

I disse klagerundene må elevene begrunne sitt ønske om bytte av skolen. Ofte gjelder dette personlige forhold som vennekrets, mobbing, familiære forhold, medisinske forhold, lærevansker etc. Disse forholdene blir vurdert av de ulike instansene som grunnlag for om en klage blir innvilget eller ikke.

I flere av sakene hvor det gis avslag på opptak på en annen skole enn nærskolen henvises det til prinipielle begrunnelser fra skolene om at ”barn har best av å gå på skolen i sitt nærmiljø” samt ”at det ikke er innført fritt skolevalg i Trondheim”.

I dag er det altså slik at om en elev ønsker seg til en annen skole enn nærskolen grunnet mobbing, venneforhold, skolevei, nærhet til slektninger etc. så må man ærbødigst søke kommunen om tillatelse, hvor slike forhold må oppgis og vurderes.

Jeg mener at det er bortimot uverdig å skulle måtte blottlegge sitt private og sosiale liv for politikere og byråkrater for å kunne få muligheten til å få tillatelse til å velge bort nærskolen.

Jeg kjenner også til konkrete tilfeller hvor dette har blitt avslått fordi man fra kommunens side ikke har vurdert de oppgitte forholdene som viktige nok, i forhold til kommunens ønske om at alle skal gå på nærskolen.

Etter min mening skal denne avgjørelsesmyndigheten ligge hos eleven og dennes foreldre – ikke hos kommunale byråkrater og politikere. Et spørsmål om fritt skolevalg er derfor like mye et spørsmål om verdighet.

Privatliv og verdighet på sykehjem

2011-02-01T11:07:00.004+01:00

I Aftenposten 17. januar presenteres det en liste over kommuner med lavest andel enerom på sykehjem. Av de ti kommunene med lavest andel, er åtte av ti kommuner ledet av Arbeiderpartiet.

Trondheim er således den storbyen i Norge som kommer desidert dårligst ut når det gjelder enkeltrom på sykehjem.

Offisielt har Trondheim kommune en eneromsandel på 86 prosent – som er langt under landsgjennomsnittet. Men reelt er det en enda større andel av eldre som må dele rom i Trondheim.

Om fortettingsplasser regnes med (omdefinerte enkeltrom) utgjør dette 52 enerom som er omgjort til dobbeltrom - i tillegg til de 121 dobbeltrommene. Totalt medfører dette at 17 prosent av langtidspasientene må dele rom i Trondheim.

I Aftenpostens artikkel svarer kommunalråd Sissel Trønsdal fra AP følgende på den lave enkeltromsdekningen på sykehjem:

”Det er ikke noen ønskelig situasjon, men vi har vært nødt til å gjøre det sånn fordi vi har satt oss et mål om full sykehjemsdekning”

Dette har gjort det nødvendig å avkreve et svar på hvorvidt Trondheim jukser med tall for å kunne skryte på seg full sykehjemsdekning. I lovverket står det klart at hovedregelen er at alle som ønsker det skal sikres enkeltrom på sykehjem.

Dette handler om grunnleggende verdighet i livetssiste fase. Ingen skal være nødt til å dele rom med fremmede på sykehjem mot sin vilje.

Journalistisk venstreparti

2011-01-31T09:41:00.010+01:00

Det har lenge vært sagt at norske journalister er en knallhard rød bastion. Nå er det klart at journalister flest er «blodrøde» og synlig plassert på politikken venstre fløy.

Professor Frank Aarebrot og Respons har foretatt et utvalg i sfæren til Mediebedriftenes Landsforening/Norsk Journalistlag, som viser at journalistenes politiske holdninger er noe helt annet enn hva folket de skriver for har.

Aarebrot har laget en ny undersøkelse i forbindelse med Nordiske Mediedager, hvor journalistenes politiske holdninger kommer frem. Dette illustreres gjennom det Aarebrot kaller «Journalistenes storting».

Mens FrP er Norges nest største parti, hadde ikke partiet fått én eneste kandidat på Stortinget dersom journalistene fikk bestemme. Ikke én. Til sammenligning ville det ytterste venstrepartiet, Rødt, fått ni representanter.

Den helrøde dominansen blant journalistene blir enda mer iøynefallende, ved at Ap ville fått 72 representanter på «Journalistenes storting», mens regjeringspartneren SV ville fått 39 representanter. Dersom journalistene fikk bestemme, ville altså Stortinget bestått av nesten tre fjerdedeler fra det rødgrønne-regjeringsalternativet, påplusset de ni representantene fra partiet Rødt.

Jeg er i grunnen ikke veldig overrasket over at disse tallene til stadighet blir bekreftet. Det som derimot forundrer meg, er at mediebedriftene selv synes å trekke på skuldrene over en så åpenbar politisk ubalanse.

Man kan selvsagt hevde at journalister flest er så faglig objektiv, at deres egen politiske overbevisning ikke spiller noen rolle. Slik er det dessverre ikke.

Senest rett før jul viste en undersøkelse fra BI at NrKs valgdekning i forbindelse med Stortingsvalget 2005 var preget av partiskhet til fordel for venstresiden. Forskerne konkluderte med at forskjellsbehandlingen av partiene kan ha vært avgjørende for at de rødgrønne partiene vant et svært spennende og jevnt storingsvalg i 2005. Den samme ubalansen var mulig å lese av norske mediers dekning av det svenske valget i fjor.

Jeg tror ikke nødvendigvis at norske journalister legger sin sjel i å presentere journalistisk arbeid som så til de grader har en politisk slagside. Men det hjertet er fyllt med, renner som kjent munnen over med. Det er et problem for norsk media.

Men hvor er pengene til drift, Jens?

2011-01-27T09:30:00.005+01:00

Regjeringen vil ha med flere til å bygge omsorgsboliger og sykehjem, og inviterer nå private aktører inn i varmen. En aldri så liten snuoperasjon fra rødgrønne politiker som nærmest har skydd private aktører som pesten innenfor eldreomsorgen.

Regjeringen foreslår å øke den statlige tilskuddsandelen med i gjennomsnitt 40 prosent slik at tilskuddet til en heldøgns omsorgsbolig øker med fra om lag 440.000 kroner til om lag 670.000 kroner. For en sykehjemsplass øker tilskuddet, ifølge regjeringen, fra i overkant av 660.000 til om lag 890.000 kroner. Samlet betyr dette en økning på rundt 2,5 milliarder kroner fram til 2015.

Regjeringen regner med at disse tiltakene fører til at målsettingen om 12.000 nye heldøgns omsorgsplasser innen 2015 blir nådd.

Jeg tror dessverre at det er her de bommer. For nok en gang er det kun investeringsmidler som drysses ut over norske kommuner - ikke penger til å sørge for den daglige driften. Kort sagt vil investeringstilskuddene kun være aktuell for kommuner med rom til å ta opp mer gjeld og øke driftsrammene.

For en rødgrønn kommune som Trondheim vil dette neppe bidra til å komme i mål med full sykehjemsdekning og styrket hjemmebasert omsorg. Årsaken er at de rødgrønne for lengst har satt kommunen i bunnløs gjeld og kuttet på bemanning og drift. Ikke en eneste krone av regjeringen nye bevilgninger kan bøte på dette.

Tiden vil dermed vise om regjeringens siste utspill nok en gang er et forsøk på symbolpolitikk for å holde ryggen fri i kommunevalgkampen. Plutselig er det landets ordførere og kommunestyrerepresentanter som må ta støyten fra Stoltenberg om de ikke ser seg rom for å utnytte de økte investeringstilskuddene gjennom økte driftsrammer og økt gjeld.

En ting er at Rita Ottervik godsnakker og poserer med Jens Stoltenberg når han presenterer de nye tiltakene som et colombiegg for bedre eldreomsorg i regjeringskvartalet. Noe ganske annet er det nok når hun kommer tilbake på ordførerkontoret og må prioritere ned andre rødgrønne hjertesaker for å kunne benytte seg av Stoltenbergs penger.

Politikkens fargeklatter

2011-01-23T18:31:00.004+01:00

Humor, politiske fargeklatter og skarpe replikker er neppe det første man forbinder med debattene i EU-parlamentet.

Nettopp derfor er det helt herlig å se representanter fra det engelske United Kingdom Independence Party (UKIP) utfolde seg med å angripe det etablerte EU fra en kritisk innfallsvinkel.

Representanten Nigel Farage som er leder av UKIP går til frontalangrep på EUs verste sider:

Representanten Godfrey Bloom setter skapet på plass vedrørende global oppvarming:

Dette er gode eksempler på politikkens fargeklatter som det gjerne kan bli flere av - også her i Norge!

Bomringen og velgere

2011-01-21T08:43:00.008+01:00

På debattsidene i Adresseavisen i dag hevder en innleggsforfatter ved navn Håkon Reutz at jeg og FrP er i utakt med velgerne når vi står knallhardt på vårt løfte om å si nei til bomringen i Trondheim.

Bakgrunnen finner han i en undersøkelse hvor et knapt flertall har svart positivt på hvorvidt de synes det er greit å benytte innkrevde bompenger til miljøtiltak.

Min innvending har først og fremst vært at denne målingen slett ikke kan tas til inntekt for en unison støtte til bomringen. Hvis spørsmålet hadde vært vinklet motsatt - eksempelvis om hvorvidt man mente det var riktig at over halvparten av de innbetalte bompengene gikk til andre ting enn veibygging - ville da prosentandelen vært den samme?

For ikke å snakke om hvis spørsmålsstillingen hadde vært hvorvidt det var riktig av Rita Ottervik å bryte sitt eget valgløfte om å si nei til bomring?

Denne målingen er nok et bevis på at man kan få det svaret man ønsker seg når man bestiller og betaler for en meningsmåling. Det er i hvert fall ikke mulig å si at byens innbyggere gjennom denne målingen entydig støtter bomringen.

Før valget lovet et stort flertall bestående av FrP, Høyre og AP å si nei til mer bompenger i Trondheim. Når valget var over, snudde både AP og Høyre rundt og ga sin støtte til bomringen. FrP stod da alene igjen som det eneste partiet som fortsatt sa et klart nei til bomring i Trondheim.

Et klarere løftebrudd enn hva ordfører Rita Ottervik begikk i denne saken, er vanskelig å finne. Så er det noen som er i utakt med velgerne, er det antakelig AP og ordføreren som rett og slett ga blaffen i dem.

De aller fleste kan kanskje bære over med stadig nye avgifter. Verre er det å ha bli løyet for av byens fremste politiker. Det bør ikke tilgis ved valget i september!

God tur, mullah!

2011-01-20T10:42:00.009+01:00

Mullah Krekar har nå gjennom sin advokat fremsatt et ønske om å returnere til Irak. Bakgrunnen skal i følge VG være et ønske om å stille som politiker i Nord-Irak hvor Krekar kommer fra.

Men den godeste Krekar har selvsagt fremsatt krav for å reise ut - blant annet å bli strøket fra FNs terrorliste.

Dette er noe norske myndigheter ikke rår over men regjeringen har allerede varslet at de gjerne bistår Krekar i å viderebringe ny informasjon til FN med tanke på en endret terrorstatus. Dette bør det være grunn til å stusse over.

Mullah Krekar er gjennom rettslige kjennelser erklært som en fare for rikets sikkerhet. Hvilken status han har på FNs terrorliste forandrer ingenting på dette. Han er derfor overhodet ikke i en forhandlingsposisjon med norske mydigheter.

Han vil heller ikke være noe mindre terrorist om han drar fra Norge - kanskje heller tvert imot. Det er derfor vanskelig å se at det skal være noen grunn til at han skal fjernes fra terrorlisten. Krekar knyttes fortsatt til organisasjonen Ansar al-Islam, som han i sin tid stiftet. Gruppen knyttes til en rekke blodige angrep den siste tiden.

I juni 2010 arrangerte Krekar en pressekonferanse i Oslo, der han hevdet at dersom han skulle bli drept etter en utvisning fra Norge, ville de ansvarlige selv bli drept; for eksempel av Ansar al-Islam, Al-Qaeda eller hans egne barn.

For regjeringen bør det være pinlig at Krekar virker ivrigere på å bli sendt til Irak enn de gjør selv på hans vegne. Å se utenriksminister Støre som en beskyttende omsorgsperson som skal hindre at noe tilstøter Krekar, virker bare underlig så lenge Krekar åpenbart vurderer sikkerhetssituasjonen i Irak annerledes enn regjeringen selv gjør.

Et grunnleggende og etablert demokratisk prinsipp er at man ikke forhandler med terrorister. Det bør også være gjeldende for regjeringen når det gjelder Krekar. De bør imidlertid ønske ham riktig god tur, og klart og tydelig erklære at han ikke er velkommen tilbake.

Pinlig spill om strøm

2011-01-19T08:16:00.004+01:00

Gjennom flere uker har TrønderEnergi gjennom media forsøkt å dempe de sterke reaksjonene på at nettleien har økt kraftig i Trondheim etter fusjonen med Trondheim Energi nett. I dag kom nyheten om at nettdirektør Snorre Friden Furberg må forlate selskapet.

Avgangen blir forklart med begrepet "kulturkrasj" og motsetninger mellom de to "gamle" selskapene. Her ligger antakelig hele forklaringen - både på Furbergs avgang og på den høye nettleien som byens innbyggere nå får føle på kroppen.

Snorre Furberg er kjent som en særdeles dyktig leder med et ekstremt fokus på effektivitet. Og det var utsikten til en effektiviseringsgevinst som i følge selskapet selv skulle demme opp for økt nettleie i Trondheim. Det har derfor lagt i kortene at selskapet måtte å gi Furberg det spillerommet han trengte for å gjøre samme jobb i det nye selskapet, som han med stor sukesess hadde gjort i det gamle.

Den siste utviklingen viser at TrønderEnergi nå plutselig ikke er så opptatt av å effektivisere nettdriften lenger. Der ligger nok også den omtalte ”kulturkollisjonen.” Trønderenergi er mer opptatt av misforstått distriktspolitikk, samt å ha ansatte i flest mulig kommuner enn effektiv drift av nettet. Den eneste gangen de har effektivisert var de to årene det var kamp om eierskapet til nettene.

Dette er det strømkundene i Trondheim som får lide for. Når Snorre Furberg nå må gå fra borde i TrønderEnergi kan det tyde på lite håp om at situasjonen bedrer seg.

Også ordfører Rita Ottervik bør være svært lite komfortabel med situasjonen som nå er oppstått. Hun bidro sterkt til å få fusjonen i havn og ivret for prosessen som nå gir høyere strømregninger. Nå går nettleien dramatisk opp, uten at Trønderenergi har til hensikt å gjøre noe med det. Det bør være et alvorlig problem for ordføreren.

Trondheims innbyggere er rett og slett ført bak lyset med håndteringen av denne saken. Ingen bør derfor kjøpe budskapet om at dette er en "personalsak" med bakgrunn i en "kulturkollisjon" som ikke kan omtales offentlig. Dette handler ganske enkelt om at vanlige folk må betale prisen for elendig politisk og forretningsmessig håndtverk.

Nei til bomring!

2011-01-07T14:22:00.003+01:00

Adresseavisen skriver i dag med krigstyper at Trondheims befolkning sier ja til bompenger. Men gjør de egentlig det?

Den aktuelle undersøkelsen er gjennomført av Sentio i regi (og betalt) av Miljøpakken og baserer seg på svarene fra 500 tilfeldig utvalgte. Ifølge Sentio Research var ordlyden på det aktuelle spørsmålet slik:

Halvparten av det bilistene betaler i bompenger går til bedre busstilbud, gang- og sykkelveger og trafikksikkerhet. Synes du det er riktig eller galt at bilister skal betale for slike tiltak, eller har du ingen mening?

Hvis spørsmålet hadde vært vinklet motsatt - eksempelvis om hvorvidt man mente det var riktig at over halvparten av de innbetalte bompengene gikk til andre ting enn veibygging - ville da prosentandelen vært den samme?

For ikke å snakke om hvis spørsmålsstillingen hadde vært hvorvidt det var riktig av Rita Ottervik å bryte sitt eget valgløfte om å si nei til bomring?

Denne målingen er nok et bevis på at man kan få det svaret man ønsker seg når man bestiller og betaler for en meningsmåling. Det er i hvertfall ikke mulig å si at byens innbyggere gjennom denne målingen entydig støtter bomringen.

Et annet viktig moment i så henseende er at det verste med den eksisterende bomringer, er hvordan avgiftsbelastning slår ut. Det er bortimot ingen sammenheng mellom hvem som blir straffet med bompenger, og hvor nye veginvesteringer kommer.

Kunne det da kanskje vært relevant å vite hvor de 500 spurte i gallupen faktisk bor? Om de daglig kjører gjennom bomringen eller hvorvidt de faktisk har bil?

Bomringen i Trondheim er det største løftebruddet som noen gang er gjennomført i Trondheimspolitikken. Soleklare løfter om å si nei til bomring og rushtidsavgift, ble etter valget erstattet med ja til bompunkter med rushtidseffekt. Det bør ikke velgerne glemme.

De aller fleste kan kanskje bære over med stadig nye avgifter. Verre er det å ha bli løyet for av byens fremste politiker. Det bør ikke tilgis ved valget i september!

USAs neste president

2011-01-06T08:40:00.003+01:00

Det hersker ennå stor usikkerhet om hvem som kommer til å posisjonere seg som republikansk presidentkandidat ved valget i 2012.

Mens norske medier har vært mest opptatt av å dekke Sarah Palin og Tea-Party bevegelsen, er det først og fremst andre som fremstår som mest aktuelle til å bli republikansk kandidat - og dermed sannsynligvis USAs neste president.

National Journal har laget sin egen rangering av de aktuelle kandidatene som kan være interessant å merke seg: NationalJournal.com - Presidential Power Rankings

Døråpner og lynavleder

2011-01-05T10:13:00.005+01:00

Det vekker sjelden særlig oppmerksomhet når de politiske partiene utnevner sine valgkamputvalg som skal forestå den praktiske gjennomføringen av valgkamp. Arbeiderpartiet i Sør-Trøndelag har imidlertid med sin utnevnelse av Trond Giske som valgkampleder vekket både oppsikt og debatt.

For det er slett ikke vanlig at en statsråd påtar seg denne typen partiorganisatoriske oppgaver på lavere nivå. Som næringsminister er det vanlig å tone ned det partipolitiske fokuset rundt ens egen person for å kunne gjøre en god og samlende jobb.

Ikke minst for Trond Giske har dette vært nødvendig. Han har måttet riste av seg merkelapper som venstrevridd nettverksbygger, EU-motstander og festglad partyløve for å oppnå et renome som dyktig fagstatsråd for norsk næringsliv. Det har han langt på vei klart med glans. Først og fremst gjennom et voldsomt personlig engasjement for eget fagfelt som har gitt solid gehør hos norsk næringsliv.

Det er derfor et visst sjansespill Giske begir seg ut på som ansvarlig for valgkampen i Arbeiderpartiets rødeste del, og for kandidater som lenge har vært ansett som en viktig del av Giskes edderkoppnett.

Det er imidlertid ikke vanskelig å se hvilken funksjon AP håper på med å innsette Giske som valgkampsjef.

Han er helt uten erfaring og ballast fra Trondheim bystyre, og kan dermed fungere som lynavleder for Rita Ottervik og hennes kumpaner som har mer enn nok riper i lakken etter åtte år ved makten i Trondheim. Giske slipper dermed å stå ansvarlig for Ottervik og co sine bravader, og kan få fokus bort fra alle de rødgrønne feilene som kommer til å komme til overflaten i valgkampen.

I tillegg vil det nok åpenbart være bruk for Giske som døråpner og solkonge som kan bringe mindre profilerte kandidater frem i lyset.

Selv har jeg hatt gleden av å møte Trond Giske i flere skoledebatter da vi begge var så unge at vi drev på med slikt. Jeg husker spesielt en skoledbeatt fra Gerhard Schønning skole i forkant av kommunevalget 1999. I sedvanlig stil la Giske ut om de borgerlige partienes mislykkede styring av Trondheim. Spesielt Høyre og FrP, som i følge ham måtte ta skylden for alt som var vondt og vanskelig i byen siden de hadde flertall.

Problemet var bare at Høyre og FrP slett ikke hadde flertall i Trondheim bystyre. Det eksisterte ikke en gang et politisk eller valgteknisk samarbeid mellom de to partiene. Høyre styrte derimot sammen med KrF og Venstre, mens FrP var like mye i opposisjon som Arbeiderpartiet.

Jeg husker enda godt Giskes uttrykk når han ble oppmerksom på at han her var på gyngende grunn med sin manglende kunnskap om lokalpolitikken i Trondheim. Det var et ganske tydelig bevis på at Giske slett ikke var ufeilbar og urokkelig.

Jeg håper imidlertid at valget i Trondheim kommende høst skal gi et flertall som Giske denne gangen ikke glemmer, mens som han derimot misliker svært sterkt.....

Et barn er født i Jerusalem...

2010-12-16T08:34:00.006+01:00

Jens Soltenberg begikk en solid flause i spørretimen i Stortinget i går, da han i et ordskifte om fødetilbudet hevdet at Jesus var født i Jerusalem.

Da er det kanskje ikke så rart at amerikanerne misliker den rødgrønne regjeringens presisjon i Midtøsten-politikken....?

Luksusfellen neste?

2010-12-15T08:22:00.012+01:00

De rødgrønne partiene i Trondheim har nå lagt nok en stein til kommunens gjeldsbyrde.

Gjennom sitt budsjettvedtak legges det opp til at nye tiltak skal betales med økte renter og avdrag. Dette er det neste generasjon som vil svi for.

Etter at de rødgrønne partiene overtok makta i 2003, er Trondheim kommunes gjeld mer enn fordoblet.

Samtidig har man falt for fristelsen til gjentatte ganger å øke avdragstiden på lånene, slik at kapitalkostnadene øker. Trondheim kommune er derfor i en alvorlig gjeldssituasjon som snart bør få konsekvenser.

Tar man i tillegg med at Trondheim kommune bedriver spekulasjon i finansmarkedet gjennom kraftfondet tilsvarende verdien til halve gjelda, blir varsellampene enda tydeligere. Indirekte ser man dermed at kommunen i praksis gambler med lånte midler.

Om FrP får en hånd på rattet etter neste valg, vil denne politikken endres. Da skal ikke kommunen lenger være en gjeldsslave som ville vært overkvalifisert til deltakelse i TV3s ”Luksusfellen”.

Vi vil ikke at skole- og sykehjemstilbud skal lide for at de rødgrønne har satt kommunen i en alvorlig gjeldssituasjon. Vi vil heller ikke drive finansspekulasjon for lånte penger med tilhørende risiko.

Hvor lenge skal de rødgrønne få fortsette sitt rulettspill med innbyggernes penger?

Når terroren nærmer seg

2010-12-14T10:31:00.005+01:00

Så skjedde det mange fryktet. Islamistisk terror er nå også noe vi har fått føle på kroppen i det fredelige Skandinavia. Og det som kan skje i vårt naboland, kan like gjerne skje her.

Det ubehagelige spørsmålet svenskene nå må stille seg - enten de vil eller ei - er om ukas terrorangrep delvis er en pris landet betaler for å ha vært nordens politisk korrekte alibi de siste tiårene.

For mens de øvrige nordiske landene har tatt sjumilssteg i den offentlige innvandringsdebatten, har svenskene fortsatt levd i den oppfatning at enhver kritikk av gjeldende innvandringspolitikk er uakseptabel. Og man har lagt lokk på enhver debatt om innvandring med kritisk inngangsvinkel.

Det har til slutt medført at landet har blitt en innvandringspolitisk trykkoker. Når åpen debatt avskjæres, vil det gjerne gi ekstreme utslag. Det har det gjort i Sverige.

Nettopp dette kan nok kan tilskrives sin del av skylden for at nasjonalistene inntok Riksdagen tidligere i høst, samtidig som enkelte svenske byer nå har alvorlige problemer med ghettofisering.

Uansett konklusjon av den debatten, bør selvmordsangrepet i Stockholm være en vekker også for Norge.

Sterkere enn noen gang må vi i fellesskap slå fast at våre frihetsverdier ikke er til salgs. Vi må slå fast at det ikke vil tolereres at noen bruker sin frihet til å bekjempe de frihetsverdiene de selv nyter godt av.

Ny kurs for Trondheim

2010-12-13T09:07:00.003+01:00

Torsdag forrige uke behandlet Trondheim bystyre budsjett og økonomiplan. Som ventet ble det rødgrønne budsjettforslaget vedtatt. FrP fremmet et helhetlig alternativt forslag som kun fikk partiets egne stemmer. Her følger talen jeg holdt i budsjettdebatten:

Takk ordfører!

Da er det en glede for meg å fremme Fremskrittspartiets forslag til budsjett- og økonomiplan. Det er et budsjettforslag som innebærer en tydelig prioritering, på de viktige områdene for kommunen og for innbyggerne: Skole, omsorg, idrett og skattelettelser både for folk flest og for næringslivet.

I Fremskrittspartiet så er vi liberalister. For liberalister er det noe som er tydeligere og viktigere enn noe annet når vi driver politikk – det er enkeltmenneskets frihet og rett til å bestemme og velge hva som er best for en selv.

Vi har rett og slett ingen tro på at politikere og byråkrater er bedre i stand til å styre våre liv enn det vi er selv. Og vi vil utfordre den makten som i dag ligger hos politikere og byråkrater.

Det å bestemme mer over egen økonomi er også en del av den friheten vi vil gi innbyggerne.

De rødgrønne partiene har nå utført den tvilsomme prestasjonen å mer enn tredoble eiendomsskatten i løpet av sine år med makten i Trondheim. Det er penger man tar fra huseiere i byen uten at man på noen måte tar hensyn til den enkeltes inntekt eller evne til å betale skatt. Nettopp derfor er eiendomsskatten så usosial og urettferdig.

I år er det ekstra behov for å redusere eiendomsskatten. Det er selvfølgelig fordi man vedtar en så kraftig økning av de andre avgiftene som folk betaler. Sammen med eiendomsskatten gjør disse avgiftsøkningene at Trondheim sammenlignet med andre byer, er helt i toppen over avgiftsbelastning som påtvinges innbyggerne. Det er noe Trondheim kommune ikke bør være særlig stolt av.

Derimot er jeg stolt av at FrP som eneste parti i bystyret i dag så tydelig sier at skatte- og avgiftsnivået skal ned i Trondheim: Vi fjerner eiendomsskatten, vi fjerner avgiften for boligsoneparkering, vi fjerner egenandelen på trygghetsalarm og vi halverer avgiften for gategrunnsleie. Dette er viktige tiltak som både folk flest og næringslivet vil merke og nyte godt av .

De rødgrønne snakker heldigvis mye om eldreomsorg i sitt budsjett. Og vi er glad for at de rødgrønne støtter FrPs forslag om at det skal sikres fullsykehjemsdekning neste år. Derimot sies det lite eller ingenting om yngreomsorg i det rødgrønne budsjettforslaget. Og det er jo ikke til å komme fra at de sterkeste reaksjonene på budsjettet har kommet fra en gruppe som verken går i demonstrasjonstog eller roper særlig høyt – nemlig utviklingshemmede - mennesker med nedsatt funksjonsevne.

Med dagens rødgrønne budsjettvedtak skal det gjennomføres nye betydelig endringer innenfor tilbudet til utviklingshemmede – både på dagtilbud og på boligstruktur. Dette er endringer som vil merkes av den enkelte som et dårligere tilbud, og det føyer seg inn i rekken av tiltak med mer og mer gruppetenking og mindre og mindre individfokus.

Jeg vil gjerne spørre AP og SVs representanter om man er bekvem med det som nå gjøres i tilbudet til utviklingshemmede i Trondheim siden man ikke sier et ord om det? Mener man at dette er uproblematisk?

FrP tror imidlertid ikke det er mulig å spare opp mot 12 mill årlig uten at dette går ut over brukerne. Nettopp derfor sier vi nei til de kuttforslagene som nå er lansert på bo- og dagtilbudstjenesten for utviklingshemmede. Dette handler kort og godt om verdighet. En verdighet FrP ikke vil være med å sette på spill!

Og for en liberalist så handler også verdighet om retten til selv å ta egne valg – enten man er skoleelev og vil velge skole eller man er eldre og kan velge hjemmehjelp. Fra kommune etter kommune kommer det nå meldinger om at fritt brukervalg er en eneste suksess.

Her er et nylig oppslag i Stavanger Aftenblad: ”Suksess for fritt brukervalg i hjemmetjenesten”
Her er en artikkel fra Dagsavisen: ”Hyller hjemmehjelpen i Oslo”
Og det disse artiklene forteller om, det er hvordan innbyggerne verdsetter å få ta egne valg.
Det handler om retten til å velge – uavhengig av størrelsen på lommeboken.

Med fritt brukervalg blir valgfrihet – og muligheten til å velge bort kommunen - en rettighet for alle – ikke bare dem som av egen lomme kan betale for et privat tilbud.

Og tallene er entydig – de eldre opplever at tjenesten blir bedre når de selv får mulighet til å velge. Fremskrittspartiet mener at tiden nå er overmoden for at valgfrihet skal bli en rettighet også for eldre i Trondheim

Det skal også gjelde retten til selv å velge skole. Skolesektoren har som kjent vært en budsjettaper i Trondheim de siste årene.

FrP legger inn penger og føringer til å styrke lærertettheten markant, med klare føringer om å prioritere kvalitet i skolen og individuell tilpasning. Nå er det bare rett og rimelig at bystyret retter opp de økonomiske kuttene som har vært påført Trondheimsskolen i de rødgrønne budsjettvedtakene siste år.

Det siste satsingsområdet i FrPs budsjettforslag jeg vil nevne, det er idretten. FrP foreslår konkret å bevilge nærmere 300 millioner i investeringsmidler neste fireårsperiode for å få etablert nye flerbrukshaller ute i bydelene.

Helt konkret vil vi sikre bygging av flerbrukshaller på Spongdal, Utleira, Åsveien, Tiller og Nidarvoll i løpet av planperioden. Dette er etter vår mening en helt nødvendig satsing og et helt nødvendig løft som må komme breddeidretten i byen til gode.

Så registrerer vi at flertallspartiene også forsøker å gjøre idrett til en hovedsatsing i sitt budsjettforslag. Det er jo imidlertid enkelt å gjennomskue at det har vært enklere å finne fine ord og intensjoner enn rene penger. Det idrettsløftet vi foreslår i vårt budsjettforslag, er imidlertid akkurat det idrettsbyen Trondheim trenger!

Helt til slutt ordfører vil jeg nevne det som fortsatt er kommunens største økonomiske utfordring – kommunens gjeld.

De rødgrønne partiene har altså mer enn fordoblet gjelden siden 2003 – og gjelda skal fortsatt øke. Det er alvorlig. Og det er derfor FrP legger frem et budsjettforslag med kraftig kapitalfrigjøring som kan frigi midler til nedbetaling av gjeld.

Og det er også derfor vi så tydelig gjentar vårt forslag gjennom ti år om å avvikle kraftfondet til nedbetaling av gjeld. Gjør man det grepet, vil man altså redusere kapitalutgiftene med ca en halv milliard årlig. Vi ville altså til sammenligning spart mer i renter og avdrag - hvert eneste år - enn det eiendomsskatten gir oss i inntekter årlig.

Så, ordfører, må jeg jo si at det er ganske påfallende å se hva de andre partiene gjør med denne saken i dag.

Hvert eneste år – på hvert eneste budsjettmøte – har FrP fremmet forslag om å få fremlagt en sak som viser økonomiske konsekvenser av å benytte kraftfondet til nedbetaling av gjeld.
Det har uten unntak blitt møtt med motstand og nedstemt av alle de andre partiene – hvert eneste år.

Nå varsler jo imidlertid rådmannen at han på eget initiativ vil fremme en sak som viser dette. Og ingen av de andre partiene protesterer med et eneste ord på dette.Det gjør at jeg også i år vil avslutte mitt budsjettinnlegg med noe som oppsummerer FrPs forslag - nemlig selve definisjonen på en god ide:

”Først blir den latterliggjort, så blir den åpenlyst motarbeidet, og til slutt blir den anerkjent, gjennomført og ansett som selvsagt”

Storberget som Komiske Ali

2010-12-10T12:54:00.004+01:00

Regjeringen fremmer i dag forslag om å innføre datalagringsdirektivet i Norge.

Justisminister Knut Storberget må imidlertid medgi at informasjon kan komme på aveie. Når han blir utfordret på en parallell til WikiLeaks-avsløringene og risiko for at sensitiv informasjon kommer på avveie, svarer han slik:

WikiLeaks handler om lekkasjer av innhold, men ifølge datalagringsdirektivet skal ikke innholdet lagres - kun trafikkdata.

Han bagatelliserer dermed informasjonen som ligger i hvor og når du ringer, sender e-post eller kobler deg på internett. I tillegg vil det også bli lagret hvem du tar kontakt med, og hvem som tar kontakt med deg på telefon og e-post.

Den holdningen som Storberget med denne uttalelsen legger for dagen, viser med all tydelighet hvor AP står i synet på overvåkning og personvern. Det burde overbevise enhver tviler om at datalagringsdirektivet aldri må få bli gjort gjeldende i Norge.

Klart for kamp om DLD

2010-12-09T10:48:00.006+01:00

Regjeringen legger trolig fredag fram forslaget om å innlemme det omstridte datalagringsdirektivet (DLD) i norsk lovverk, uten å vite hvem som skal sikre direktivet flertall sammen med AP.

Helt til det siste har det vært uklart når regjeringen ville ta denne saken til Stortinget,men etter alle solemerker blir den fremmet i statsråd fredag. Dermed er det klart for en drakamp i Stortinget om saken - først og fremst med Høyre som er det eneste partiet utenom AP som ikke har tatt standpunkt mot direktivet.

I går varslet APs løse kanon, Jan Bøhler, at han og partiet ville legge et kraftig press på FrP om å fristille sine representanter. Bøhler baserer dette på en personlig formeining om at det er enkeltrepresentanter i FrP som vil stemme mot partiets landsstyrevedtak om å si nei til DLD.

Bøhlers argumentasjon faller imidlertid på steingrunn, når man vet at det i APs egen gruppe er atskillig flere motstandere av DLD enn det måtte være av tilhengere i FrP. Hans påståtte press mot FrP må i såfall betinge at ønsket om fristilling ikke skal gjelde hans eget parti.

Sannsynligvis er det nok større sjanser for DLD-støtte i Høyre. Jeg frykter at Erna Solberg har fått det akkurat som hun vil, når partiet nå blir forhandlingspartner for AP om en implementering av datalagringsdirektivet i Norge.

Ledelsen i Høyre har gjentatte ganger obstruert et klart nei-standpunkt i partiet. I stedet har de forsøkt å styre debatten til å omhandle hvordan direktivet best kan implementeres i det norske samfunnet, i stedet for om det skal implementeres.

Jeg har tidligere skrevet om min forundring over at den store nei-siden i Høyre aksepterer dette.

For et liberalt parti som Høyre, burde det stride mot alle grunnprinsipper å sette seg forhandlingsbordet med AP for å forhandle bort personvernet. Med tanke på APs frynsete historie omkring overvåkning, burde alle de andre partiene følt seg forpliktet til å la AP stå alene i sitt ønske om å innlemme datalagringsdirektivet i det norske lovverket.

DLD er i prinsippet ikke annerledes enn at staten før internett-alderen skulle ha utplassert statsansatte ved alle postkasser med rett til å reigstere hvem du sendte og mottok brev ifra. At liberale krefter kan anse dette som akseptabelt for en demokratisk rettsstat er utenfor min fatteevne.

Exit KrF-Hansen

2010-12-01T08:45:00.007+01:00

Et flertall av partilagene i KrF vil vrake dagens nestleder Inger Lise Hansen på partiets landsmøte i mai.

Når valgkomiteen i KrF møtes onsdag, er dagens andre nestleder Inger Lise Hansen ignorert i et flertall av forslagene fra fylkeslagene, skriver Dagsavisen. 15 av 19 fylkeslag sier til avisen at de vil ikke ha med Hansen videre i ledertrioen. De øvrige fire fylkeslagene vil ikke uttale seg eller har ikke bestemt seg ennå.

Fylkesleder i Oslo KrF, Haakon Brænden, begrunner skepsisen til Hansen med at han mener hun har hatt gjentatte soloutspill som har vært skadelige for KrF.

" Vi skal ha takhøyde i KrF, men det må være et tak. Og hun har gått igjennom det taket," uttaler Brænden til media.

Tiden hvor himmelfart ble vel ansett i KrF er dermed åpenbart forbi.

Vårt eget climategate?

2010-11-29T08:51:00.007+01:00

Det vakte naturlig nok stor oppmerksomhet da det for kort tid siden ble kjent at departementet hadde forsøkt å påvirke konklusjonene i en SINTEF-rapport som sykefravær.

Da rapporten ble levert, fikk forskeren en fire sider lang rettelse fra Arbeidsdepartementet hvor konklusjonene var endret.

I dag fremkommer det at olje- og energidepartementet skal ha fjernet uønskede konklusjoner fra et forskningsarbeid i regi av Vestlandsforskning for å granske effektene av utbygging av vindkraft i Norge.

Stikk i strid med norsk energipolitikk konkluderte forskerne med at totalforbruket av kraft ville øke med utstrakt vindkraftutbygging. Det betyr kort sagt at vindkraft ikke ville erstatte forurensende kraft, men komme i tillegg.

Men det ville ikke Olje- og energidepartementet (OED), som satt i en referansegruppe til forskningsarbeidet, høre noe om. Departementet krevde at både problematiseringen og forskernes svar ble utelatt fra forskningsrapporten.

Disse åpenlyse forsøkene fra departementshold på å påvirke forskningsresultater er dermed vårt eget lille climategate, betegnelsen som ble gitt da offentliggjøring av dokumenter og e-postkomminkasjon avslørte en utstrakt juks med forskningsresultater for å få det til å passe med ønskede konklusjoner i klimaforskningen.

Dessverre er disse forsøkene på politisk påvirkning av forksningsoppdrag trolig bare toppen av et isfjell også i Norge.

Årsaken er utvilsomt betydningen av å ha forskningsresultater på sin side i kampen om opinionen og samfunnets penger. Ikke rent lite skattekroner har blitt brukt til å berede grunnen for den gjeldende klimasatsingen. En satsing med opphav i en politisk korrekt presentert versjon om hva som er eneste farbare vei i klimapolitikken.

Når slike vedtatte sannheter blir utfordret av uavhengig forskning, vil dette utvilsomt ha potensiale til å utfordre den etablerte makten.

Avsløringene som nå er kommet for dagen, bør i stedet ha sprengkraft til å utfordre den sittende regjeringen. De aktuelle fagstatsrådene bør nå ut i offentligheten å svare for disse forsøkene på manipulasjon. Politisk påvirkning av forskningsresultater skal ikke tolereres!

Skjenkestopp på vent

2010-11-26T10:59:00.005+01:00

Regjeringen varslet denne uken at de dropper den varslede innstrammingen av skjenketidsbestemmelsene inntil videre. Det betyr at det inntil videre ikke blir noe av en statlig fastsatt skjenkestopp klokken to.

Den offisielle forklaringer er at regjeringen vil vite mer om effekten av et slikt tiltak før det tas en beslutning, og at de derfor avventer mer forskning fra SIRUS.

Den reelle forklaringen er nok vel så mye at regjeringspartiene ikke ønsker støy i kommune etter kommune rundt et slikt statlig direktiv like før lokalvalget neste høst. I tillegg har NHO og andre næringslivsaktører slipet knivene, og lovet regjeringen kamp om de går til det skritt å tvangsinnføre en statlig oppnevnt skjenketid som kommunene vær så gaod har å følge opp.

Jeg håper en slik selvpålagt tenkepause kan får regjeringspartiene bort fra den fastlåste holdningen om at enhver utfordring i alkoholpolitikken skal løses med nye innstramminger. For svaret på helgefylla og gatevolden er ikke automatisk tidligere skjenkestopp.

Konklusjonene spriker i alle retninger hva gjelder erfaringer fra kommuner som det siste året har strammet inn skjenketidene. Det er derfor ikke mulig å gi et entydig svar på at dette faktisk gir mindre vold i gatene. Jeg har imidlertid mine tvil.

For det første er det slik at bare ti prosent av det totale alkoholkonsumet skjer i restaurantnæringen og på skjenkestedene. Dette viser at fokus på alkoholdens negative skadevirkninger, ikke utelukkende bør dreie seg om strengere regimer for restaurantnæringen.

For det andre tror jeg at mer synlig politi, flere kontroller, strengere krav til ordensvakter og ansvar i og utenfor eget utested vil være tiltak som gir en mer direkte effekt på det som faktisk er utfordringen.

For å oppnå dette trenger man blant annet at bransjen selv tar slike forhold på alvor. Jeg tror ikke at de stadig skiftende rammebetingelsene for en av landets største næringer bidrar til dette. For å få nødvendig selvjustis i restaurantbransjen, må de innse at deres løsninger og innsats blir verdsatt og brukt uten å bli møtt med stadige trusler om dårligere rammebetingelser.

For et bortfall av den siste timen med skjenking kan ha dramatiske konsekvenser for mange aktører i bransjen. Det er den utsatte timen fra klokken to til tre som har desidert størst omsetning. Hvis denne timen forsvinner, vil også marginene for mange utesteder til å prioritere og betale ekstra vakthold, opplæring og internkontroll falle bort. det kan igjen gi negativ effekt på næringens egen evne til å løse ordensproblemet.

Regjeringen bør derfor bruke sin selvpålagte tenkepause til å løfte blikket fra forslaget om å stramme inn skjenketidene med en time. Gå i stedet sammen med aktørene i bransjen om å få på plass tiltak som er målrettet uten at det går på bekostning av bransjen selv og hver enkelt av oss sin frihet til å ta ansvar for eget liv.

Rødgrønt oppbrudd

2010-11-25T08:12:00.005+01:00

Adresseavisen bringer i dag nyheten som har slått ned som en bombe i det politiske miljøet i Trondheim de siste dagene. Den profilerte og anerkjente SV-politikeren Hilde Opoku melder seg nå ut av partiet, og etterlater klare oppfatninger om sitt gamle parti og hvor de har trådt feil.

Opoku mener at partiet ikke lenger har de løsningene som skal til i et komplisert samfunn. Hun hevder at partiet har stagnert politisk, og sier blant annet:

"Skal vi løse dagens mangfoldige utfordringer innenfor de store omsorgsoppgavene vi står overfor, må vi ta i bruk frivillige og private løsninger i tillegg til de kommunale. Ellers klarer vi ikke å nå mangfoldet".

Dette er et viktig og riktig signal fra Opoku. Det står imidlertid i grell kontrast til den politiske linjen hennes rødgrønne kumpaner har ført de siste årene. Ikke noe politisk prinsipp har vært holdt så høyt i det rødgrønne Trondheim som å avvise private bidrag i omsorgen.

Like hard kritikk retter hun mot SVs manglende engasjement for barn med særskilte utfordringer. I avisa i dag hevder hun å ha blitt møtt med mistillit og pålagt munnkurv når hun som leder av oppvekstkomiteen har forsøkt å løfte disse sakene internt.

Dette blir jeg slett ikke overrasket over. Jeg har lenge latt meg forundre av at SV uten å blunke har gitt støtte til dramatiske kutt i tilbudet til barn med funksjonsnedsettelser. Saker jeg ville trodd rykket i ryggmargen til enhver SV'er, har passert i de rødgrønne budsjettvedtakene uten så mye som en kritisk kommentar.

Resultatet av dette er at Trondheim nå har pådratt seg negativ nasjonal interesse. Det stilles nå spørsmål fra brukerorganisasjonene om kommunen er på rett side av loven, når bo- og dagtilbud raderes bort i den hensikt å spare mest mulig gjennom kollektive løsninger som går på valgfriheten og individfokuset løs.

Det er dermed lett å kjenne seg igjen i Opokus avskjedshilsen til SV:

"Når partiet er mer opptatt av rådmannens ve og vel enn oppvekstvilkårene for barn med særlige utfordringer, kan jeg ikke stå for det og tok til sist avgjørelsen om å melde meg ut av SV"

Det er derfor kloke og viktige ord Opoku etterlater til sitt gamle parti når hun nå melder seg ut av SV. Jeg vil imidlertid ønske Opoku lykke til i sitt videre politiske arbeid i Miljøpartiet de Grønne. Det gjenstår å se om den politiske linjen er annerledes på den kanten.

Gi soldatveteranene heder!

2010-11-15T08:31:00.007+01:00

I formannskapet i morgen skal det behandles et privat forslag fra undertegnede om å gjennomføre kommunale markeringer for å hedre trondhjemmere som har tjenestegjort i utenlandsoperasjoner.

Dette har nylig vært gjennomført i Stavanger med stor suksess og anerkjennelse.

Men i motsetning til Stavanger, har FrP overraskende møtt motstand når vi har tatt til orde for å gjennomføre en tilsvarende ordning i Trondheim.

I sin innstilling til formannskapet anbefaler nemlig rådmannen kommunen ikke gjennomfører en slik markering. Begrunnelsen er mildt sagt spesiell. For i konklusjonen skriver rådmannen følgende:

Ikke alle i Kongeriket Norge ser positivt på norske styrkers deltakelse i konflikter på fremmed jord. Norges militære engasjement i utlandet er omstridt. Mange vil derfor finne det naturlig at det er staten ved forsvaret som fortar hedersbevisninger for tjenestegjørende personell.

Disse formuleringene har naturlig nok vakt sterke reaksjoner - ikke minst blant tidligere soldater som har tjenestegjort i utlandet.

Etter min mening er dette slett ingen begrunnelse for å la være å gjennomføre en kommunal hedersmarkering av trondhjemmere som har deltatt i utenlandsoperasjoner - tvert i mot. Ved å gjøre som Stavanger og gjennomføre kommunale hedersmarkeringer, kan vi bidra til å bryte ned det som måtte være av mistro og fordommer mot norske hedersmenn og -kvinner som gjør tjeneste i utlandet.

I dette spørsmålet bør vi ganske enkelt skjelne til USA. Også der er det politiske diskusjoner og uenighet rundt landets militære engasjement i utlandet. Men når landets gutter og jenter kommer hjem fra tjeneste, blir de mottatt som helter og opplever en unison støtte fra nærmiljøet og samfunnet rundt dem.

Hvert år tjenestegjør flere hundre soldater for Norge rundt i hele verden og er med på å hjelpe utallige antall mennesker til et bedre liv. Norske soldater i utlandet setter sitt eget liv på spill for å sikre fred, frihet og demokrati. Verdier vi tar som en selvfølge i vår del av verden.

I følge Rådmannens saksfremlegg er det ca 2600 Trondhjemmere som har vært i utenlandstjeneste de siste 50-60 årene. Dermed er Trondheim sterkt overrepresentert. Av ca 11000 norske utenlandssoldater etter 1978 kommer ca 1750 fra Trondheim. Hver sjette soldat er dermed fra Trondheim hvis disse tallene er korrekte.

Dette innebærer selvsagt noen praktiske utfordringer rundt en mottakelse som skal gi veteranene kommunal heder. Men dette er utfordringer som kan løses. Trondheim kommune bør verdsette den innsatsen våre styrker gjør og gi dem en verdig markering av deres innsats for Norge.

Som kommune kan vi på denne måten entydig vise at vi er stolte av alle våre bysbarn som har satt sitt liv på spill i utlandet for å sikre grunnleggende frihetsverdier vi her i landet tar som en selvfølge!

SVs fattigdomsfallitt

2010-11-10T14:20:00.010+01:00

SV velger nå å avblåse målsettingen om å fjerne fattigdommen i Norge. Partitoppene medgir nå at de ikke klarer å løfte alle fra fattigdom i verdens rikeste land.

Det Kristin Halvorsen mente kunne vært avviklet med et pennestrøk i valgkampen 2005, er etter fem år i regjering blitt en uoverkommelig oppgave oppgave for SV.

Ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB) har tvert imot fattigdommen blant barn økt fra 3 prosent i treårsperioden 1999-2001 til 8 prosent i 2006-2008. Ifølge SSB er 70.000 barn fattige i Norge.

Og viktigst av alt - denne utviklingen kommer ikke på tross av regjeringen og deres fattigdomsinnsats.

Om SV og regjeringen hadde hatt et ektefølt engasjement om å fjerne fattigdom, hadde de selvsagt iverksatt tiltak som faktisk kunne hatt betydning for de mange som faller inn under fattigdomsdefinisjonen.

Ikke minst ville de i mye større grad stimulert til sysselsetting og rekruttering i det private næringslivet. Nøkkelen for en vei ut av fattigdom er å kunne delta i arbeidslivet. Når staten skrur avgiftsskruen til for bedrifter som ansetter og rekrutterer nye folk, er dette slett ikke et tiltak som motvirker fattigdom.

Når avgifter og egenandeler for grunnleggende samfunnstjenester øker, er det størst belastning for de som har minst. SV har ikke løftet en finger for å snu denne utviklingen. Tvert imot har SVs rop om høyere skatt i praksis rammet dem som har minst.

Det er derfor ikke mindre enn en skammelig fallitterklæring når SV nå erklærer at de gir opp kampen for å fjerne fattigdommen. Kristins Halvorsen manglende pennestrøk blir stående som et av de groveste politiske løftebruddene på lang tid.

FrP er klare til å styre Trondheim!

2010-11-08T09:01:00.005+01:00

Trondheim FrP avholdt i helga sitt nominasjons- og årsmøte. Et samlet og optimistisk parti vedtok enstemmig følgende resolusjon som slår fast at partiet nå søker makt i Trondheimspolitikken:

Etter syv år med rød-grønt flertallsstyre i Trondheim er det et stort behov for en ny politisk kurs. En slik nødvendig forandring kan kun bli realisert om FrP får direkte innflytelse på den politikken som føres i Trondheim.

Fremskrittspartiet vil sikre en sunn økonomisk styring og knallhardt budsjettprioritering, og satsing på kommunens kjerneoppgaver som helse, eldre og skole. I tillegg vil partiet åpne for bruk av konkurransestimulering og tilrettelegging for bruk av frivilligheten.
Det går et klart skille mellom de rød-grønne og de ikke-sosialistiske partiene i Trondheim i synet på disse spørsmålene.

Fremskrittspartiet vil frem mot valget jobbe for at det etableres et klart ikke-sosialistisk alternativ til de rød-grønne partiene i Trondheim.

Velgerne i Trondheim fortjener en ny politikk og et nytt politisk flertall. Fremskrittspartiet vil bidra aktivt og konstruktivt for at dette skal bli en realitet.

Årsmøtet i Trondheim FrP slår derfor fast at FrP er klar til å inngå i et gjensidig forpliktende flertallssamarbeid med andre ikke-sosialistiske partier etter valget 2011, slik at det sikres en ny og bedre politikk for innbyggerne i Trondheim.

Dette er et tydelig og viktig signal til velgerne i byen. FrP sier med dette klart i fra at man vil søke innflytelse på den daglige politikken i et gjensidig forpliktende samarbeid med de øvrige ikke-sosialistiske partier.

Det slås også fast at det før valget bør fremstå et klart ikke-sosialistisk alternativ som kan utfordre de rødgrønne partiene som for lengst har fått sitt utstillingsvindu knust. Velgerne fortjener avklaringer før valget, og FrP utfordrer med dette de andre ikke-sosialistiske partiene til å avklare sitt ståsted i god tid før valget.

Etter åtte rødgrønne år har Trondheim nå et skrikende behov for forandring og ny kurs. En slik nødvendig kursendring kan kun sikres med et sterkt FrP med reell innflytelse på politikken som føres. Fremskrittspartiet er nå klare for kamp!

Heller i kø enn på privatdrevet sykehjem?

2010-11-05T08:02:00.010+01:00

Arbeiderpartiets kommunalråd Geir Waage, skriver i sin blogg at FrPs forslag om å åpne for konkurransestimulering innenfor eldreomsorgen vil være "en uakseptabel for for rulett med tryggheten til de eldre".

Han hevder altså at tryggheten til eldre er avhengig av at sykehjemmet er i offentlig eie.

Med all respekt - et mer snevert syn på verdighet og trygghet i eldreomsorgen skal man lete lenge etter.

På oppdrag fra Trondheim FrP har NHO Service utarbeidet beregninger som viser hva Trondheim kommune kan spare ved å åpne dele av omsorgssektoren for konkurransestimulering.

Disse beregningene viser at Trondheim kommune vil kunne etablere 40 nye sykehjemsplasser uten å bruke ene eneste krone ekstra, dersom en femtedel av sykehjemsplassene konkurranseeksponeres.

Om man åpner for tilsvarende andel konkurranseeksponering innenfor renholds- og forvaltning, drift og vedlikeholdstjenester i omsorgssektoren, vil det kunne etableres 42 nye sykehjemsplasser for summen man sparer.

Det er altså entydig dokumentert at man kan få betydelig mer velferd uten ekstra penger bare ved å åpne for konkurranse. I Trondheim står nå 32 personer i kø med reellt behov for sykehjemsplass. Hadde man konkurranseeksponert en begrenset andel av omsorgstjenestene, ville det altså medført at alle disse ville fått den plassen de har krav på.

Er det dette Geir Waage mener er å spille rullett med eldres trygghet - å sikre sykehjemsplass til eldre som i dag står i kø?

Så er det heller ikke slik at Trondheim kommune er helt ukjent med konkurranseeksponering og privat drift av sykehjem. Fra 1999 til 2004 var Ranheim og Moholt sykehjem drevet av Norlandia omsorg med eksepsjonelt gode resultater.

Da kontraktsperioden utløp og sykehjemmene ble rekommunalisert, ble det gjennomført en ekstern evaluering av hvordan konkurranseutsettingen hadde fungert med tanke på brukere, pårørende og ansatte. Rådmannen oppsummerte undersøkelsen slik i sitt saksfremlegg til formannskapet:

”På bakgrunn av funnene i evalueringsrapporten og rådmannens erfaringer med privat kommersiell drift av sykehjemmene Moholt og Ranheim, mener rådmannen at konkurranseutsettingen av de nevnte sykehjemmene har bidratt til å heve kvaliteten på tilbudet ved alle sykehjemmene i Trondheim. (…)”

”Gjennom konkurranseutsetting har kommunen bl.a. makredstestet den kommunale kostnaden ved sykehjemsdrift. Erfaringene viser at Trondheim kommune er konkurransedyktig på pris”

”Både brukere og pårørende har gitt svært god tilbakemelding på opplevd tjenestekvalitet ved de privatdrevne sykehjemmene Moholt og Ranheim”.

"Rapporten viser også at sykefraværet er betydelig høyere i kommunal virksomhet enn hos private utøvere. (…). I intervjuer med de ansatte er det et gjennomgående trekk at de ansatte oppgir at de må samarbeide mer, at de må ta mer hensyn til hverandre, og at de er mer sammensveiset. Samtidig har de ansatte fått flere og mer varierte oppgaver. På spørsmål om de ønsker seg tilbake til kommunal virksomhet er det få som svarer ja. Flere uttrykker at kommunal virksomhet ser på de ansatte som en kostnad, mens privat virksomhet ser på dem som en ressurs. Et annet positivt trekk som de ansatte i konkurranseutsatte sykehjem nevner, er at ledelsen både er mer tilgjengelig og mer tydelig”.

”Rådmannen mener at konkurranseutsettingen av de nevnte sykehjemmene har vært vellykket fordi den har bidratt til å heve kvaliteten på tilbudet ved alle sykehjemmene i Trondheim”.

En mer åpenbar beskrivelse av en vellykket sykehjemsdrift skal man antakelig lete lenge etter. Bruk av konkurranse gjorde altså kommunens egne enheter til bedre sykehjem med høyere kvalitet, fordi man lot private slippe til ved to av sykehjemmene.

Er det kanskje dette Waage mener er å spille rulett med eldres trygghet - å sikre bedre kvalitet for alle sykehjemsbeboere i byen?

Jeg klarer altså ikke med min beste vilje å forstå hvordan Waage og andre rødgrønne politikere tenker i dette spørsmålet. De sier altså nei til å benytte et virkemiddel som ville gitt mer og bedre velferd. Et virkemiddel som man gladelig har benyttet for å oppnå målet om full barnehagedekning, men som av en eller annen grunn er tabu når det gjelder full sykehjemsdekning.

Mener Waage og rødgrønne politikere virkelig at det er større verdighet og trygghet for eldre å stå i sykehjemskø enn å bo på et privatdrevet sykehjem?

Trondheim trenger flere idrettshaller!

2010-11-04T10:59:00.001+01:00

Mitt innlegg i Adresseavisen om at det framlagte idrettsbudsjettet fra rådmannen ikke var mindre enn skammelig, påkalte overraskende en reaksjon fra representanter fra det politiske flertallet.

Et medlem i Miljøpartiet De Grønne skriver i et svarinnlegg til meg 3. november at Trondheim har mer enn nok av idrettshaller, og slett ikke trenger å bruke mer penger på utbygging av idrettsanlegg. Dette er jeg selvsagt rykende uenig i. Trondheim trenger så definitivt flere idrettshaller.

Jeg setter imidlertid pris på at representanter fra det politiske flertallet i Trondheim på denne måten slipper ”katta ut av sekken” og gir en god indikasjon på hvorfor idretten er blitt en taper i de rødgrønne budsjettvedtakene år etter år.

Jeg tror de færreste som er engasjert i breddeidretten i byen vil si seg enig med det rødgrønne flertallets budskap om at Trondheim har mer enn nok hallkapasitet. I en rekke bydeler i byen står prosjektene klare til å bli realisert. Det eneste de trenger er kommunal delfinansiering. Da er det et alvorlig problem at kommunens budsjett ikke legger opp til å bruke en krone på utbygging idrettsanlegg de neste fire årene.

Å bygge ut nye idrettsanlegg i aktuelle bydeler i Trondheim bør etter min mening være topp prioritet de neste årene. Dette er både nærmiljøsatsing, forebyggende ungdomsarbeid og folkehelse på en og samme gang. Nettopp derfor ivrer FrP så sterkt for å løfte idrettens posisjon i Trondheim gjennom en kraftig satsing på nye anlegg.

Det er skuffende at de rødgrønne ikke deler en slik målsetting, men åpenbart går rundt og mener at Trondheim har mer enn nok idrettsanlegg. Det er rett og slett ikke riktig!

Skammelig idrettsbudsjett

2010-10-29T10:41:00.003+02:00

Rådmannens forslag til budsjett for neste år er nå lagt frem uten så mye som en krone i investering i nye haller eller idrettsanlegg.

Det eneste hallprosjektet som planlegges realisert de neste fire årene er det stadig utsatte skoleprosjektet på Spongdal hvor det også skal bygges hall. Dette betyr at verken Utleira, Åsveien, Heimdal eller Tiller er tilgodesett i budsjettforslaget med sine planlagte og helt nødvendige idrettsanlegg.

Dette er ikke mindre enn uholdbart og uakseptabelt.

Satsing på investeringer i idrettsanlegg er ikke bare en investering i ny treningsflate – selv om det er viktig nok. Minst like mye er det en investering i forebyggende ungdomsarbeid og bedre helse. Derfor burde satsing på idrett være et av de viktigste satsingsområdene.

I rødgrønne Trondheim fremstår det dessverre som en salderingspost heller enn et prioritert satsingsområde. FrP vil ikke akseptere at Utleira, Åsveien og andre helt nødvendige idrettsprosjekter nok en gang blir skjøvet ut i det blå.

Når FrP om få uker lanserer sitt alternative budsjettforslag, vil det være et budsjett som legger opp til en nødvendig satsing på investering i nye idrettsanlegg og flerbrukshaller. Det handler kort og godt om prioritering. Og FrP prioriterer idretten!

Parodisk nødhjelpsutspill

2010-10-25T08:20:00.006+02:00

Arbeiderpartiets Hadia Tajik hevdet i går at FrPs Mette Hanekamhaug bedrev "nødhjelpsposering" og at Hanekamhaug og andre FrP'ere med et kritisk syn på statlig bistand ikke hadde noe å gjøre som bøssebærere for TV-aksjonen.

Tajik klarte med dette å levere en verdig kandidat til årets latterligste utspill.

Hun kan heller ikke sies å ha særlig stor forståelse for hva debatten om bistand dreier seg om.

Tajik forsøker å gjøre dette til en svart-hvitt diskusjon mellom de snille og de slemme. Mellom dem som mer enn gjerne bruker skattebetalernes penger til bistand, og dem som ikke gjør det.

Sannheten er jo at TV-aksjonen og frivillige bidrag til ønskede formål går rett inn i FrPs ideologi om at innbyggerne skal få beholde mer av sine inntekter for å bruke det på det de selv måtte ønske - herunder bidrag til humanitære formål.

Tajiks budskap kan ikke forstås på andre måter enn at bare tilhengere av statlig bistand er berettiget å bidra for humanitære aksjoner. Hvis dette synet skal gjøre seg gjeldende også på andre samfunnsområder, ligger alt til rette for en underlig samfunnsdebatt fremover.

Kikkeren i oss...

2010-10-20T08:07:00.005+02:00

I dag er det igjen tid for at journalister og andre nyskjerrige sjeler kaster seg over tastaturet for å sjekke skattelistene.

Naboer, familiemedlemmer og kjendiser skal avsløres, og avisene skal lage sirlige oversikter over hvordan det står til med inntekt, formue og skatt til alle mulige grupperinger.

Jeg er for egen del ikke et sekund i tvil om at denne årlige seansen med offentliggjøring av skattelisten er en grafsing i folks privatliv som burde vært forbudt. Hva folk betaler i skatt er en sak mellom skatteyter og hans skattekontor, og burde overhodet ikke være gjenstand for allmen tilgjengelighet og oppmerksomhet.

Den historiske bakgrunnen for offentliggjøring av skattelistene var at kommunene skulle spare penger ved å slippe å sende den årlige ligningen i posten til hver enkelt skatteyter. Det var altså et utslag av offentlig gjerrighet. I tillegg fikk medborgere mulighet til å kontrollere andres formuesforhold og mulighet til å klage over at en hvilken som helst annen skatteyter hadde blitt skattlagt for mildt. Det var altså et tiltak for å få mer skatteinntekter til kongen og kommunene.

Mediesamfunnet og internettalderen har forandret radikalt på hvordan denne offentliggjøringen i praksis fungerer. Når hver enkelt kan sitte foran sin egen pc og få tilgang på privat informasjon om hvermansen, så er det langt unna intensjonene bak offentliggjøring av skattelistene.

De siste årene har man også sett klare eksempler på innbrudd, ran, utpressing og annen kriminalitet av velstående personer basert på informasjon som er funnet i skattelistene. Det verserer også historier om barn som har blitt mobbet på skolen fordi de ikke har foreldre med en anstendig inntekt eller formue å vise til.

Finansministeren uttalte for en tid tilbake til finanskomiteen at regjeringen fortsatt ville gå inn for offentliggjøring av skattelistene. Begrunnelsen var spesiell: «Offentliggjøringen av skattelistene er viktig for å styrke den kritiske debatten om skattemessige forhold og kan bidra til den samfunnsmessige kontrollen med ligningsmyndighetene.»

Med en slik argumentasjon kan man kanskje vente at det neste blir offentliggjøring av trygdeytelser, sosialhjelp eller sykepenger for å unngå misbruk? Eller kanskje offentliggjøring av sykejournaler for å avdekke unødig fravær fra jobb og skole?

Skattelistene ligger nå ute til allmen forlystelse. Forhenværende direktør i Datatilsynet, Georg Apenes, har uttalt at dette er et tegn på et kikkersamfunn i moralsk forfall . Han har unektelig et godt poeng....

Feigingen Støre

2010-10-18T10:36:00.006+02:00

I helga kom det frem at utenriksminister Jonas Gahr Støre to uker før fredspristildelingen, diskuterte en mulig kinesisk fredsprisvinner med komiteens leder Thorbjørn Jagland.

Hensikten var åpenbart å advare og forberede Jagland og Nobel-komiteen på de eventuelle reaksjonene fra det offisielle Kina ved tildelingen til en kinesisk opposisjonell.

Dette er selvsagt brudd på all tidligere praksis hvor det har vært vanntette skott mellom den til enhver tid sittende regjering og Nobel-komiteen. Skal Nobelprisen beholde sin legitimitet, kan det ikke eksistere den minste tvil om at komiteen foretar sine utnevnelser på fritt grunnlag - helt uavhengig av politisk press.

Det er derfor direkte pinlig og amatørmessig at ikke landets utenriksminister har vært bevisst på dette.

Men med tanke på at dette er den samme utenriksministeren som har beklaget og tatt avstand fra bruk av ytringsfriheten i arabiske medier i forbindelse med bråket rundt Muhammedkarikaturene og som mer enn gjerne ville selge ytringfriheten i saken om ny blasfemiparagraf, er jeg ikke i det minste overrrasket.

Slaget om et neonskilt

2010-10-13T08:18:00.009+02:00

I flere dager har nå den lokalpolitiske debatten i Trondheim omhandlet et 32 år gammelt neonskilt i sentrum av byen.

I forbindelse med at oljeselskapet Det norske nå flytter sitt hovedkontor til den gamle Residence-bygningen på Torvet, har de naturlig nok et ønske om å erstatte den store Freia-reklamen på taket med sitt eget skilt som forteller omverdenen at det er her i hjertet av Trondheim selskapet hører til.

Nostalgiske stemmer har selvsagt tatt til orde for at skiltet var et klenodium og burde få stå - om nødvendig gjennom et vedtak om vern. Andre har hevdet at dette er noe glorete søppel som mer enn gjerne kan fjernes fra bybildet.

Saken dreier seg imidlertid om noe helt annet enn hva en synes om skiltet. Det handler om privat eiendomsrett.

Det er ingen i hele verden som kan nekte en bygningseier å ta ned et reklameskilt fra sin egen eiendom. Det er kun ved oppsetting av skilt at det trengs godkjenning fra bygningsmyndighetene i kommunen. I denne saken presterte imidlertid et flertall i bystyret å vedta en formulering som ba utbygger om å "søke å bevare Freia-skiltet". Dermed ble dette til en politisk sak.

Jeg mener imidlertid at bygningsrådet nå har fattet et riktig vedtak når de sier nei til verning av reklameskiltet. Med all respekt for nostalgien - av alt som kan tenkes vernet i tusenårsbyen, står dette skiltet neppe på øvre halvdel av prioriteringslisten. I dag ville man ikke vært i nærheten av å få tillatelse til å sette opp en slik reklame i bybildet. Det ville vært ansett som for stygt.

I Trondheim bør vi vi kjempe hardt for å beholde eksisterende næringsliv i byen. Å pålegge Det Norske å ha et neonlysende reklameskilt for Freia på taket av sitt hovedkontor ville ikke vært noen god måte å ønske selskapet velkommen til Midtbyen på.

Marvin-comeback?

2010-10-11T10:21:00.005+02:00

Mange Høyre-folk ble nok varm om hjerterota da de hentet inn lørdagsutgaven av Adresseavisen. På hele forsiden kunne man nemlig lese at Marvin Wiseth seriøst vurderte et comeback i Trondheimspolitikken.

Når man leste selve artikkelen, så man imidlertid at Trondheims mest populære ordfører riktignok hadde vurdert forespørsler om en retur seriøst og nøye, men at dette var noe han hadde slått fra seg.

Artikkelen bar imidlertid preg av at mange i Høyre fortsatt ikke hadde gitt opp håpet om å få Marvin til å stille som ordførerkandidat for partiet. Og her ligger også utfordringen.

Tanken om Marvin som ordførerkandidat er eventuelt som listetoer i tospann med Yngve Brox som byrådslederkandidat. Det er derfor flere eventualiteter som må klaffe om Marvin igjen skal kunne ikle seg ordførerkjedet:

For det første må valget neste år gi et ikke-sosialistisk flertall.

For det andre må de ikke-sosialistiske partiene forhandle seg frem til en enighet. Den enigheten må innbefatte overgang til parlamentarisk styreform i Trondheim hvor rådmannen og hans stab erstattes av et politisk oppnevnt byregjering ledet av en byrådsleder. Dette vil gjøre ordføreren til en ren sermoniell posisjon uten formell politisk makt.

For det tredje må forhandlingene innebære at Høyre får både byrådsleder- og ordførerposten.

Jeg håper innstendig at de to første eventualitetene går i oppfyllelse. Trondheim skriker etter politisk fornyelse og et nytt politisk flertall. Det politiske og administrative systemet er overmodent for en overgang til parlamentarisme. Et system som ansvarliggjør og synliggjør det politiske flertallet i mye større grad enn dagens formannskapsmodell.

Derimot anser jeg det som både usannsynlig og unaturlig at Høyre skal innkassere både byrådslederposten og ordførerposten i et samarbeid mellom de fire ikke-sosialistiske partiene. Om dagens meningsmålinger skulle bli i nærheten av fasiten etter neste valg, vil dette være helt urealistisk.

Da vil i såfall Marvin stå igjen som vanlig bystyremedlem som i beste fall blir satt til å lede en av bystyrets fagkomiteer om han ikke innsettes som en av fagbyrådene. Det vil sannsynligvis passe den profilerte eks-ordføreren dårlig.

Derfor er det slett ikke overraskende at Marvin har konkludert med at et eventuelt comback blir med tanken.

Gratulerer med dagen, Samfundet!

2010-10-01T08:29:00.005+02:00

I dag fyller Stundersamfundet i Trondheim år. Det er på dagen 100 år siden «Norges Tekniske Høiskoles Studentersamfund» ble stiftet Trondheim.

Studentersamfundet ble stiftet i 1910, bare dager etter at de første studentene ble immatrikulert på NTH.

I hele sin levetid har Samfundet vært en institusjon i Trondheim og en viktig premissleverandør og arena for offentlig debatt. Og så har det i tillegg vært en større eller mindre bit av den fest og moro som en studietilværelse skal inneholde.

Samfundet har i tillegg bidratt til at mang en student har lagt bort studiene, og funnet seg alternativ karrierevei som norsk underholdningsartist. Det finnes vel knapt oversikt over alle underholdsningsartister som har sin bakgrunn fra det runde røde huset.

Som forhenværende NTH-student vil jeg ønske Samfundet hjertelig til lykke med jubileet og de hundre første!

Ny flerbrukshall på Utleira!

2010-09-30T11:15:00.009+02:00

I går kveld hadde jeg gleden av å delta på et folkemøte på Utleira skole til støtte for ny flerbrukshall i bydelen. Utleira er en bydel i vekst med sårt behov for et slikt anlegg.

Gårsdagens folkemøte kommer drøye tre år etter at den ene politikeren etter den andre lovet realisering av hallen.

Like før siste kommunevalg var nemlig de fleste politiske partiene samlet på Utleira skole på et folkemøte til støtte for etablering av ny flerbrukshall i bydelen. Alle politikerne var da enige om at nå hadde bydelen og idrettslaget gjort sin del av jobben, når var det politikerne som skulle fullføre og realisere prosjektet.

Det er derfor ikke mindre en enn stor skam og et gedigent løftebrudd at det fremdeles ikke står noen ny flerbrukshall på Utleira.

Fremskrittspartiet har ikke mindre enn seks ganger siden valget fremmet forslag i bystyret om at det skulle legges penger på bordet for at hallen skal realiseres. Hittil har vi ikke fått noen støtte for dette.

De rødgrønne partiene har derimot ikke bevilget en eneste krone til dette prosjektet. Man har bevisst trenert og nedprioritert bydelen Utleira.

I bystyret i oktober vil FrP på nytt fremme forslag om å legge penger på bordet for å komme videre med prosjektet. Da bør også de andre partiene kjenne sin besøkelsestid og støtte forslaget.

For bydelen Utleira fortjener nå at politikerne står ved sine løfter. Dette er en bydel med sårt behov for denne typen infrastruktur. Idrettsrådet har satt prosjektet som nummer en på prioriteringslisten. Idrettslaget og bydelen har gjort sin del av jobben. Nå gjenstår bare det politiske flertallet.

Hver enkelt kan jo selv vurdere om signalene AP kom med i gårsdagens debatt er egnet til å skape optimisme i bydelen:

Bydelen kan imidlertid være helt trygg på at de har Fremskrittspartiet på laget. Nå er det Utleira sin tur!

I kamp for frihet

2010-09-29T14:16:00.006+02:00

I går kunne Dagbladet vise et usedvanlig sterkt filmklipp på sine nettsteder. Klippet viste en ung afghansk kvinne som ble steinet til døde av Taliban-soldater. Kvinnen skal ha blitt dømt til døden ved steining fordi hun hadde vært ute med en mann.

Tilfeldigvis skjer publiseringen av denne barbariske henrettelsen samtidig som den offentlige debatten her hjemme handler om norske soldaters språkbruk i strid i Afghanistan. Det burde vekke de fleste til å innse hva norske soldater har å hanskes med hver dag i kampen for frihet på andre siden av kloden.

For det er en pinlig opptreden forsvarsministeren har lagt for dagen i denne saken. Hvis det er slik at Grethe Faremo oppriktig er sjokkert over soldatenes språkbruk i kamp, kan hun rett og slett ikke ha forstått hva de norske soldatene utsettes for.

Med sin opptreden bidrar forsvarsministeren til å dolke soldatene våre i ryggen, fremfor å støtte opp under den ubeskrivelig viktige kampen våre kvinner og menn gjør. En kamp for rettigheter vi her hjemme i trygge Norge tar for gitt og knapt nok ofrer en takknemmelig tanke i hverdagen.

Krig er nemlig en unntaktstilstand. I unntakstilstand er man ikke nødvendigvis rasjonell og til enhver tid korrekt. Dette er en del av krigens vesen og natur. Og Norge er i krig - uansett hvilke definisjoner regjeringen måtte legge til grunn.

Det virker som om de ansvarlige i regjeringen må distansere seg fra alt som bekrefter at Norge deltar i krig. Slik skal det selvsagt ikke være. De norske gutter og jenter som setter sitt liv på spill i kampen for frihet i Afghanistan, må vite at de har støtte hos norske myndigheter.

Krigen for frihet i Afghanistan vil aldri kunne bli en politisk korrekt gentlemannssport, slik politisk korrekte sofamoralister synes å mene.

Exit KrF?

2010-09-27T13:07:00.006+02:00

Flere medier bringer i dag et fokus på KrF og den pågående krisen. Partiet ser ut til å være på vei ut av norsk politikk - kanskje for godt.

Valgforsker Anders Todal Jenssen mener det ikke er noe poeng å snakke om KrFs grunnfjell lenger.

Valgforskeren mener det ikke er grunn til å tro at KrF har noen annen nedre grense enn "null".

Det spørs dermed om KrF må klamre seg til troen på makten i de foldede hender...

Ekstremistenes talerstol

2010-09-24T08:14:00.010+02:00

Irans president Mahmoud Ahmadinejad brukte sin taletid i FNs hovedforsamling i går til nok en gang å spre antisemittisk propaganda og konspirasjonsteorier om at USA stod bak 11. september-tragedien.

Ahmadinejad hevdet at «en gruppe på innsiden av den amerikanske regjeringen regisserte angrepene for å stanse nedgangen i den amerikanske økonomien.» Amerikanernes motiver skal ifølge presidenten også ha vært å beholde innflytelsen over landene i Midtøsten for å redde det «sionistiske regimet» - en betegnelse Ahmadinejad jevnlig benytter om staten Israel.

Organisasjonen fortsetter dermed å fungere som mikrofonstativ for ekstremistiske statsledere.

Man kan saktens spørre seg hva FN gjør for verdensfreden, når disse årlige showene fra politiske ekstremiteter for åpen scene synes å være det tydeligste utfallet av organisasjonens virke.

Trøndersk landesorg

2010-09-23T09:46:00.009+02:00

Dagens helsorte forside i anledning RBKs cup-exit mot bunnlaget i førstedivisjon, har medført en viss debatt i sosiale medier på morgenkvisten i dag.

Det er ikke fritt for dem som både er opprørt og provosert over at regionavisen Adressa bruker slike virkemidler for å illustrere en tapt fotballkamp.

Jeg er slett ikke blant dem som lar meg provosere. For alle oss som har en viss føling med Bergensavisene og deres fotballag; vi er unektelig blitt godt vant med dette....

Rødgrønn panikk i Trondheim

2010-09-22T07:55:00.010+02:00

Det synes som om panikken har tatt rødgrønne politikere i Trondheim under ett år før kommunevalget.

Lederen i Trondheim Arbeiderparti, Rune Olsø, gikk i går ut i Adressa med en invitt til Venstre og KrF om å slutte seg til den rødgrønne blokken etter neste valg. Hensikten er å skulle holde FrP borte fra makt og innflytelse i styringen av Trondheim.

I dag følger varaordfører Knut Fagerbakke (SV) opp med å svelge sine tidligere aversjoner mot KrF, og åpner for forpliktende samarbeid med de to sentrumspartiene. Dette skjer på tross av at han tidligere blankt har avvist alle muligheter for et formalisert samarbeid mellom SV og KrF. Også han begrunner dette med at FrP skal holdes borte fra makten i Trondheim.

Antakelig er det de to siste lokalmålingene for Trondheim som har skremt opp de to rødgrønne høvdingene. Som kjent har det vært borgerlig flertall på begge disse - betinget av at alle de fire borgerlige partiene finner sammen. Mye tyder derfor på at dagens rødgrønne modell i Trondheim uansett går mot slutten.

Jeg klarer ikke hisse meg spesielt mye opp over disse herrenes utfall mot FrP. Jeg synes imidlertid at det virker temmelig tafatt og avslørende at den viktigste saken for de rødgrønne virker å være å holde FrP unne makten i Trondheim.

Forsøket på å klistre FrP i Trondheim til det "populistiske" og "uansvarlige" faller ganske enkelt på sin egen urimelighet. Det er slett ikke FrP som har sørget for å fordoble gjelda, tredoble eiendomsskatten og likevel sørge for kollaps i kommuneøkonomien i Trondheim. Det er det derimot Olsø, Fagerbakke og resten av det rødgrønne flertallsstyret som har gjort.

Jeg tviler sterkt på at velgerne har særlig sans for dette forsøket på å mobilisere alle krefter mot innflytelse for FrP. Da er det nok atskillig flere som ønsker seg klare svar på hvordan det skal ryddes opp i eldreomsorgen i Trondheim etter neste valg, hvordan gjeldsproblemet skal løses og på hvordan hverdagen for folk flest i Trondheim kan bli bedre etter åtte år med rødgrønt kaos.

Dette har åpenbart ikke Olsø og Fagerbakke et budskap om i sin iver etter å hindre FrP. De svarene er det derimot FrP som sitter på - uansett innflytelse eller ikke....

Særnorsk valgkampdekning

2010-09-20T08:28:00.007+02:00

De borgerlige vant som ventet det svenske valget. Gjennom hele valgkampen har målingene vist at dette kom til å bli resultatet.

Norske medier har imidlertid gjort det de kunne av å skape et bilde av en valgkamp der sosialdemokratene var den åpenbare vinnerkandidaten.

For norske medier - og i særdeleshet NRK - har det fremstått uforklarlig at en rødgrønn og sosialdemokratisk opposisjon kan ligge bak de borgerlige på meningsmålingene gjennom valgkampen.

Med høy arbeidsløshet og gryende sosiale utfordringer burde vel sosialdemokratene være det åpenbare alternative for oppegående svensker? Dette har vært mantraet i norske medier gjennom ukene med dekning av det svenske valget. Fokuset har vært på hvorfor Sosialdemokraterna gjør det dårlig, heller enn å se på hvorfor den sittende borgerlige flertallsregjeringen har gjort det bra.

Det faktum at de borgerlige er ganske populære, blant annet fordi de har brakt svenskene gjennom både denne og forrige finanskrise på en måte velgerne er rimelig fornøyd med, har omtrent ikke vært tatt opp til diskusjon i norske medier.

I NRK har det vært vanskelig å forstå at en borgerlig regjering kan ligge an til å bli gjenvalgt i vanskelige økonomiske tider. Det har nærmest vært fremstilt som helt uforklarlig! Sosialdemokratene må da være best på å skape og bevare arbeidsplasser? Hvordan kan da de svenske sosialdemokratene tape dette valget? undres nok mange norske journalister i dag.

Nå har det vel neppe flyttet en eneste stemme ved valget, at norske medier har hatt en slagside i sin dekning av de regjeringsalternativene. Imidlertid er det problematisk at dette synes å være en standard i norske mediers dekning av internasjonal politikk og valg i særdeleshet.

I amerikanske valgkamper har dette vært gjennomgående i flere år. De demokratiske presidentkandidatene har hatt sin egen heiagjeng i norske mediehus, samtidig som amerikanske velgere har blitt fremstilt som lavpannede egoister som ikke vet sitt eget beste om de skulle gjøre noe så naturstridig som å stemme frem en republikansk president.

Senest for få uker siden kunne norske medier beskrive Tea Party-bevegelsen i USA som høyreekstreme rabulister. At dette er den mest interessante faktoren i internasjonal politikk for tiden, har ikke vært verdt å nevne. Det unike i at den amerikanske høyresiden klarer å mobilisere vanlige folk i enorme mengder i kampen for lavere skatter og mindre offentlig innblanding, blir altså avfeid som "høyreekstremisme" i enkelte norske medier.

Dette er ikke mindre enn påfallende og svært uheldig. I kjølvannet av det svenske valget, bør kanskje enkelte norske medier foreta en selvransakelse og spørre seg selv om de egentlig bedriver god politisk journalistikk når de opptrer som de gjør.

Riis-Johansen må gå!

2010-09-16T07:55:00.006+02:00

Terje Riis Johansen opplever nå sin verste storm som olje- og energiminister. Sannsynligvis er dette begynnelsen på slutten for Riis-Johansen som toppsjef i olje- og energidepartementet.

I november 2008 ble ledelsen i Senterpartiet gjort kjent med at de ville få 200 000 i støtte fra kraftselskapet Troms Kraft. Bare dager senere ga energiminster Terje Riis Johansen det samme selskapet konsesjon for bygging av vindmølleparken Fakken på Vannøya utenfor Tromsø.

Dermed visste statsråden at hans eget parti ville motta penger i hundretusenklassen på det tidspunktet han gav Troms Kraft konsesjon til den omstridte vindmølleparken.

Dette etterlater liten tvil om at statsråd Riis-Johansen var inhabil da han forkastet klagen på etablering av vindmølleparken. Om Troms Kraft på noe vis hadde gitt Senterpartiet tilsagn om støtte på tidspunktet da departementet avgjorde klagesaken, skulle det heller ikke vært truffet vedtak av hans underordnede i saken da denne ble behandlet.

Men Troms Kraft var ikke alene om å gi pengestøtte til Senterpartiet under ett år før Stortingsvalget.

I år ga olje- og energidepartementet tillatelse til Eidsiva Energi for å drive fjernvarmeanlegg på Gjøvik. Året før hadde Senterpartiet mottatt en halv million fra dette energiselskapet. det var samme år som Eidsiva Energi og kraftselskapet Daimyo Rindi Energi kjempet om å få bygge det samme fjernvarmeanlegget. Norsk Vassdrags- og Energidirektorat (NVE) endte opp med å gi konsesjonen til Daimyo Rindi Energi.

Eidsiva Energi anket så avgjørelsen til departementet, og departementet gikk da til det uvanlige skritt å pålegge Daimyo Rindi Energi å stanse all utbygging til klagesaken var avgjort.

Trondheim Energi Fjernvarmeskal i følge DN ha vært i ferd med å skrive kontrakt med Daimyo for å delta som partner på fjernvarmeanlegget på Gjøvik. Før departementet hadde avgjort ankesaken, fikk imidlertid Daimyo sterke signaler på at Eidsiva kom til å vinne ankesaken. de samme signalene ble mottatt av Statkraft som eier Trondheim Energi Fjernvarme.

Dermed trakk de seg ut av prosjektet, noe som medførte at også Daimyo Rindi Energi valgte å trekke seg og heller innlede et samarbeid med Eidsiva. Dermed fremsto Eidsiva som det eneste aktuelle alternativet for departementet.

Tilfeldigvis det samme selskapet som hadde gitt statsrådens parti en halv million i støtte året i forveien.

Senterpartiet var raskt ute med å tilbakebetale de 700 000 de har mottat fra de to kraftselskapene. Dette vil neppe være nok til å redede Riis-Johansens ære. En ting er det prinsipielt svært betenkelige i at kraftselskaper bruker innbyggernes penger til å sponse bestemte politiske partier.

Enda verre er det at det så tydelig fremkommer at pengegavene tilsynelatende kan ha hatt betydning for utfallet i departementets behandling av saker giverselskapene har vært involvert i. En slik usikkerhet rundt habilitet i avgjorte saker kan ikke en statsråd leve med.

I beste fall står man tilbake med enkeltsaker hvor habilitetsreglene i departementet ikke har vært fulgt. I verste fall står man overfor en korrupsjonssak med de følger det kan få.

Ingen av alternativene er uansett å leve med for olje- og energiministeren. Terje Riis Johansen bør derfor gå av.

Armbånd, persiske tepper og tillitskrise

2010-09-14T13:08:00.012+02:00

Etter at mediene har satt dagsorden de siste ukene med fokus på gudmorgaver, armbånd og persiske tepper, opplever nå den rødgrønne regjeringen sin hittil alvorligste tillitskrise hos velgerne.

Velgerne har på de siste målingene forlatt regjeringspartiene i hopetall, samtidig som et overveldende flertall er klar i sin oppfatning av at gaver til politikere er egnet til å påvirke deres beslutninger.

Jens Stoltenberg har derfor en utfordring med å bevise at han er en sjef som har styringen i den rødgrønne regjeringen. Hans lederegenskaper ble allerede i sommer satt på en alvorlig prøve i forbindelse med den interne krangelen om monstermaster.

Heller ikke denne saken har bidratt til å sette hans lederegenskaper i et særlig flatterende lys. De umiddelbare regelendringene som ble foretatt etter at saken fikk fokus, var nok ment å skulle vise lederegenskaper og begrense ytterligere skade. I stedet medførte dette vel så mye til at folk flest satt igjen med et inntrykk av at her var det noen som hadde vært på kant med lovverket.

Når det i tillegg viser seg at det er statsråder som aktivt har latt være å imøtekomme statsministerens oppfordringer om full åpenhet, gir heller ikke det inntrykk av en regjeringssjef med full kontroll.

Regjeringen har derfor en formidabel jobb med å gjenopprette den tapte tilliten hos velgerne. Dette er en oppgave som i all hovedsak faller på statsministeren personlig. For det er når alle legger seg flate at man trenger noen som står oppreist.

Fritt brukervalg nå!

2010-09-13T11:30:00.003+02:00

Brukerundersøkelsen blant eldre i Oslo kommune viser at et overveldende flertall av eldre i byen er fornøyd med hjemmehjelpen etter at fritt brukervalg ble innført.

Den årlige brukerundersøkelsen i hjemmetjenesten viser at 88% av brukerne i Oslo er fornøyd med hjelpen de får. Dette tallet har vært økende etter at fritt brukervalg ble innført. Brukerne er mest fornøyd med de ansattes omsorg for dem og at de blir behandlet med respekt og høflighet. Det er også mange flere brukere som er mer fornøyd med antallet hjelpere, muligheten til å påvirke hvilken hjelp de mottar og tidspunktet de skal få hjelp.

Brukere som mottar praktisk bistand fra private tjenesteleverandører er mer fornøyd på alle områder det ble spurt om enn de som mottar hjelp fra kommunen. Det er særlig muligheten til å påvirke deres tjeneste de private brukerne er mer fornøyd med. 79 prosent av alle brukerne som enten har kommunal eller privat hjelp er også fornøyd med at de kan velge eller bytte leverandør selv.

Byrådet i Oslo viser til at fritt brukervalg ikke bare gjør at private aktører kommer på banen, men at det også fører til at man organiserer den kommunale hjemmehjelpen på en bedre måte.
Dette samsvarer med erfaringene etter private drivere på to sykehjem i Trondheim hvor rådmannen beskriver funnene i ” Evauleringsrapport om konkurranseutsetting i pleie- og omsorgssektoren” fra Asplan Analyse:

”På bakgrunn av funnene i evalueringsrapporten og rådmannens erfaringer med privat kommersiell drift av sykehjemmene Moholt og Ranheim, mener rådmannen at konkurranseutsettingen av de nevnte sykehjemmene har bidratt til å heve kvaliteten på tilbudet ved alle sykehjemmene i Trondheim. (…)”

”Rådmannen mener at konkurranseutsettingen av de nevnte sykehjemmene har vært vellykket fordi den har bidratt til å heve kvaliteten på tilbudet ved alle sykehjemmene i Trondheim”

Dette er altså uttalelser fra rådmannen i Trondheim etter å ha gjort seg opp erfaringer med private drivere i eldreomsorgen. Det kan neppe sies tydligere på fagspråket at konkurranseutsetting av de to sykehjemmene var en dundrende suksess.

I Trondheim ble det vedtatt utredet og innført fritt brukervalg i 2002/03, men dette vedtaket ble opphevet etter at flertallet snudde ved valget 2003.

Privat hjemmehjelp er dermed i Trondheim et tilbud som må bekostes i sin helhet av dem som ønsker å velge bort kommunen som tjenesteleverandør. En prinsipiell motstand mot fritt brukervalg skaper dermed et klasseskille i eldreomsorgen, hvor lommeboken avgjør hvilken valgfrihet man får.

En god og verdig eldreomsorg må også anerkjenne den enkeltes rett til selv å ta egne valg.

Velsignelse fra KrF?

2010-09-12T08:19:00.008+02:00

KrFs frittalende nestleder Inger Lise Hansen tar nå til orde for at KrF bør åpne for å støtte en regjering med FrP. Dette er nye og svært interessante toner fra sentrumspartiet.

Kristelig Folkeparti er i helgen samlet til strategikonferanse på Økern i Oslo, og forholdet til de andre partiene på borgerlig side er et av spørsmålene som diskuteres.

Inger Lise Hansen mener nå at KrF bør innlede samtaler med Fremskrittspartiet og de andre borgerlige partiene for å sikre seg at et realistisk regjeringsalternativ kommer på beina før valget i 2013. Dette er stikk i strid med signalene som hittil har kommet fra partileder Dagfinn Høybråten.

Signalene fra Hansen er både interessante og høyst forståelige. KrF har vandret i skyggenes dal etter siste Stortingsvalg, og meningsmålingene tyder på at KrF (og for så vidt Venstre) er i ferd med å bli et uviktig og ubetydelig parti. Dette kan kun endres dersom partiet klarer å gjøre seg selv til en del av spekulasjonene rundt regjering etter valget 2013.

Jeg tror KrF har alt å tjene på å vende seg mot høyre og åpne døren for FrP. I en tid hvor KrF balanserer på sperregrensen og har åpnet for en intern debatt om å avvikle den såkalte bekjennelsesparagrafen, vil noe annet enn å orientere seg mot høyresiden og deres verdigrunnlag være en dødslinje for partiet.

Dette har nestleder Hansen antakelig innsett. Spørsmålet er om resten av partiledelsen innser det samme, eller om denne brannfakkelen blir plassert i rekken av utspill fra nestlederen som har opprørt og provosert resten av partiet den siste tiden.

Sløv holdning til korrupsjon

2010-09-09T09:04:00.009+02:00

Dagens Næringliv bringer i dag den oppsiktsvekkende nyheten om at Senterpartiet i valgåret 2009 mottok store pengegaver fra kraftselskaper.

Kraftselskapene Eidsiva Energi og Troms Kraft betalte henholdsvis 500.000 kroner og 200.000 kroner til Senterpartiet i valgåret.

En ting er spørsmålet om hvordan i alle dager mer eller mindre offentlige selskaper kan gå inn med pengergaver til enkeltstående politiske partier. Saken blir imidlertid ekstra pikant ved at olje- og energiminister Terje Riis-Johansen (Sp) er konsesjonsgiver for de samme selskapene. Ifølge DN har begge selskapene flere store konsesjonssøknader inne til behandling i olje- og energidepartementet.

Det ser dermed ut som om at skjelettene står i kø i Senterpartiskapet som nå er åpnet på vidt gap. At verken kraftselskaper eller Senterpartiet ser de prinsipielle sidene ved slike pengergaver like før et Stortingsvalg, er direkte oppsiktsvekkende.

De eksisterende bestemmelsene for statens tjenestemenn skal hindre korrupsjon ved å pålegge ansatte i staten ikke å "motta gave, provisjon, tjeneste eller annen ytelse som er egnet til, eller av giveren er ment, å påvirke hans tjenestlige handlinger". Det er altså nok at gaven eller tjenesten kan være "egnet til" å påvirke vedkommendes tjenestelige handlinger.

Jeg er derfor oppriktig overrasket over det som nå fremkommer en etter en. Det disse sakene først og fremst viser, er at det er en direkte sløv holdning til korrupsjon i regjeringskvartalet.

Belønningsmidlene - en forbannelse for byutviklingen

2010-09-08T10:25:00.004+02:00

Denne sommeren har det igjen blitt iverksatt nye restriktive tiltak mot bilismen i Trondheim. En rekke nye innsnevringer og stengte kjørefelt har skapt mer kø på innfartsårene til byen.

Hele bakgrunnen er at Trondheim kommune skal være best i klassen på restriktive tiltak for å kvalifisere til statlige belønningsmidler. Dette er penger som deles ut fra staten til bykommuner som har gjennomført tiltak for å hindre bilkjøring.

I Trondheim synes nå denne jakten på statlige belønningsmidler å være den eneste drivkraften i byutviklingen. Handelsnæringen og næringslivet for øvrig taler for døve rødgrønne ører når de påpeker at om dette fortsetter vil det true Midtbyen som levende handelssentrum.

For de rødgrønne får jo belønningsmidler fra staten må vite.

De nye innsnevringene i innfartsårene til Midtbyen skjer under dekke av å være miljøtiltak. Gevinsten etter åpningen av Nordre Avlastningsveg i form av mindre biltrafikk i sentrum, blir dermed effektivt spist opp og vel så det av nye tiltak fra overivrige og reguleringsivrige politikere.

Siden 1989 har trafikkmengden i Midtbyen minket med 40 prosent. Likevel har køene økt og blitt lengre, og Trondheim har i dag mer kø og forurensing enn størrelsen skulle tilsi.

Mellom 1970 og 1990 ble det gjennomført en rekke tiltak som bidro til å bedre fremkommeligheten i Midtbyen. Etter den tid har nye tiltak for det meste virket motsatt. Trafikken er redusert, men fremkommeligheten er redusert enda mer.

I miljøets navn iverksettes det altså tiltak som skaper mer kø og mer forurensing. For hvis hele trafikksystemet skal optimaliseres for en bestemt gruppe, vil det være dømt til å mislykkes.

I stedet burde man jobbet for å få den totale trafikken til å flyte. Nå krangler man i stedet om hvilke transportmidler som har mest grunn for å bruke veien - med staten som overdommer i form av ansvarlig for belønningsmidlene. Får vi en situasjon med bedre trafikkflyt for alle trafikkgrupper, så vil det også gagne kollektivtrafikken og miljøet.

Det bør snart være tid for en grunnleggende debatt i Trondheim om hvilken Midtby vi skal ha. Den utviklingen dagens rødgrønne flertall legger opp til er dessverre ikke til det beste for verken Midtbyen eller de som hver dag har behov for å bruke bil.

Jakten på statlige belønningsmidler er dermed blitt en forbannelse for byutviklingen i Midtbyen.

Datalagringssurr i Høyre

2010-09-05T07:58:00.009+02:00

Rett før helgen fattet Høyres sentralstyre (som tilsvarer andre partiers landsstyre) vedtak i spørsmålet om eventuell innføring av datalagringsdirektivet.

Saken har da vært på høring i partiorganisasjonen med et overveldende standpunkt om å si nei til direktivet. Det ender likevel med at Høyre-ledelsen nok en gang kupper muligheten til å gjøre hva de vil i saken.

Vedtaket Høyres sentralstyre fattet fredag lyder:

1. Sentralstyret tar oppsummeringen av partihøring 3/2010 til orientering.

2. Høringen bekrefter at Høyre er klar motstander av datalagringsdirektivet slik Regjeringens høringsutkast er utformet.

3. Høyre ber Regjeringen, parallelt med arbeidet med saken om implementering av datalagringsdirektivet, utrede en nasjonal lovgivning som ivaretar politiets behov for tilgang til trafikkdata innenfor rammene av et sterkt personvern.

4. Høyre ber Regjeringen også gi klare svar og utredninger på konsekvensene av at EØS-avtalens vedlegg om telekommunikasjon eventuelt suspenderes fra EØS-avtalen.

5. Sentralstyret viser til Høyres Landsmøtevedtak med krav om betydelig styrking av personvernet dersom datalagringsdirektivet implementeres. Høyre vil arbeide videre med dette.

På sedvanlig vis presterer Høyre i ett og samme vedtak at de er mot direktivet, men at de like fullt skal gå i dialog med regjeringen om for forberede implementering av en mulig forbedret versjon av drektivet. Arbeiderpartiet kan dermed fortsatt øyne et håp om å få innført direktivet med Høyres støtte.

Dette er ikke annet enn feigt og skuffende av Høyre. At vedtaket var enstemmig, tilsier at Høyre har et alvorlig problem i forhold til å lytte til sin egen partiorganisasjon. Hadde jeg vært Høyre-medlem ville jeg vært eitrande forbannet på DLD-motstandernde i sentralstyret som ikke gorde jobben sin, men som fortsatt ga Erna og resten av partiledelsen alle fullmakter til å jobbe frem en eller annen form for implementering av DLD.

Høyre burde selvsagt benyttet muligheten å holde personvernfanen høyt, sagt klart og tydelig nei til DLD, og sikret et klart flertall mot direktivet i Stortinget. Da hadde Arbeiderpartiet blitt stående mutters alene og isolert i sin støtte til det groveste anslaget mot personvernet i Norge i moderne tid.

En fortsatt dialog med AP om en akseptabel implementering av direktivet er kort sat helt meningsløst. Denne saken fortjener et klart standpunkt. You can't be half pregnant...

Teppefall for statsråder

2010-09-04T07:26:00.007+02:00

Det har vakt betydelig oppsikt at fremstående regjeringsmedlemmer uten å blunke har mottatt dyre gaver. Gaver som ble gitt under ulike oppdrag for regjeringen, har etter hvert havnet i statsrådenes private eie.

Regelverket som norske politikere har vedtatt for norske statsansatte er krystallklart. De skal ikke motta gaver. Og må de gjøre det av høflighetsgrunner, må gaven overlates til arbeidsgiver. Men for seg selv har politikerne ordnet spesialregler.

På tross av dette lurer jeg på om statsrådene har vært både døv og blind når de uten skrupler har motatt kostbare gaver som har blitt værende i privat eie.

Årsaken er ganske enkelt at dette er en problemstilling som ble ryddet opp i på kommunalt nivå for flere tiår siden. I dag tror jeg med hånden på hjertet at du ikke vil finne en lokalpolitiker som ville vært bekvem med å ta imot private gaver til verdier for titusener fra en aktør man jevnlig har politiske relasjoner med.

Tidligere samferdselsminister Liv Signe Navarsete mottok imidlertid et armbånd fra Kjell Inge Røkke med en verdi på 26.500 kroner i forbindelse med at statsråden døpte fergen MS Bergensfjord for det tidligere Røkke-selskapet Aker Yards.

Selv om gavene er beskattet før de er tatt inn i privat eie, er dette alvorlig. For å forebygge enhver tvil om hvorvidt statsråders tjenestelige handlinger blir påvirket av gavene, bør de uten å blunke takke nei til dem - eller i hvertfall overlate dem til departementene.

Jeg er derfor svært overrasket over den elendige dømmekraften statsrådene må ha vist i disse tilfellene. Omtrent like overrasket som jeg er over at Jonas Gahr Støre innreder sitt hjem med persiske tepper...

Kraftfondshøringen

2010-09-03T08:30:00.015+02:00

Kontrollkomiteen i Trondheim avholdt mandag denne uken åpen høring om kraftfondssaken.

I et innlegg i Adressa i dag hevder en anonym leserbrevforfatter at hele høringen var ”eit påfunn frå opposisjonen for å prøve å skaffe seg politisk mynt”.

Dette er en grov nedvurdering av kommunens kontrollfunksjon.

Hele kraftfondssaken er nemlig et resultat av at kommunens egne kontrollfunksjoner fungerer. Det var kontrollkomiteens eget initiativ om revisjon av økonomiforvaltningen som avdekket svikten som kan resultere i tap på flere hundre millioner.

Jeg mener at åpenhet og meroffentlighet i en kommune er av det gode. I perioden hvor FrP har hatt lederen i kontrollkomiteen, har det blitt gjennomført en bevist politikk for større åpenhet. Høringen om kraftfondssaken var den første i sitt slag, og i denne perioden er kontrollkomiteens møter blitt åpnet – i motsetning til tidligere hvor disse automatisk har vært lukket.

Denne formen for åpenhet og mulighet til å gi informasjon til offentligheten om de indre forhold i en kommune, er etter min mening både viktig og riktig.

Det kan godt være at innleggsforfatteren fra sitt politiske ståsted misliker at opposisjonen gjør noe bra og får resultater for sitt arbeid. Imidlertid vil jeg hevde at saken om kraftfondet viser at åpenhet, styring og kontroll er nødvendig i Trondheim så vel som andre kommuner.

Og en korreksjon helt til slutt – FrP har aldri ønsket å plassere kraftmilliardene i fond. Vi har derimot ønsket å bruke pengene til å redusere kommunens økende gjeld. Fondsforvaltning og økonomisk spekulasjon er slett ikke en kommunal oppgave.

De siste ukers avsløringer viser at vi har hatt rett!

Rødgrønn sykehjemsskandale

2010-09-02T08:20:00.008+02:00

Endelig har media begynt å rette et kritisk fokus på hvordan Trondheim kommune forvalter sitt sykehjem i Spania. Ikke en eneste bruker på et sykehjem som koster kommunen millionbeløp hver måned. Svaret fra Arbeiderpartiet er at dette slett ikke er deres ansvar, men derimot de borgerlige partiene som i 2002 vedtok prosjektet. Hvor feig er det mulig å bli?

Det er en påfallende ansvarsfraskrivelse når Arbeiderpartiet forsøker å legge skylden på andre for at sykehjemmet Vistamar i Spania er blitt en gedigen skandale. Heldigvis er deres rødgrønne samarbeidspartnere i Senterpartiet ærlige nok til å innrømme at situasjonen med et tomt sykehjem i Spania ene og alene skyldes manglende rødgrønn prioritering.

Sannheten er nemlig at noe av det første de rødgrønne partiene gjorde, var å kutte bevilgningene til sykehjemsdrift i Spania. Mens det opprinnelig har vært ment å drive 24 plasser, halverte de rødgrønne bevilgningen for få år siden slik at det bare skulle drives 12 plasser. Som eneste parti har FrP fremmet forslag om å øke dette tilbake til utgangspunktet i etterkant.

I tillegg har det heller ikke vært spesielt ønskelig hos de rødgrønne at dette tilbudet skulle markedsføres skikkelig. Når et flertall i en undersøkelse svarer at de kunne tenke seg sykehjemsopphold i Spania, skjønner alle at det er gjort en slett jobb når sykehjemmet nå står tomt uten en eneste pasient.

I andre kommuner er trivselsreiser og sykehjemsopphold i sydligere strøk blitt en investering i bedre helse og sparte offentlige kroner. Både Bærum og Stavanger har fylt opp sine sykehjem med storfornøyde eldre som gjør at kommunene attpåtil sparer penger. I mørkerøde Trondheim er dette selvsagt blitt en kostbar skandale.

De fleste trønderske kommunene har dundrende suksess med å tilby trivselsreiser til Spania for sine innbyggere. Rødgrønne ordførere i hele landsdelen har gjort det til sin merkesak å anbefale kommunens trivselsreiser til varmere klima. Trondheim står selvsagt på utsiden med rødgrønne politikere som ikke en gang vil tenke tanken på å involvere private turoperatører i kommunens helsetilbud.

Sykehjemsskandalen er bare nok et eksempel på at ting ikke er som de skal være i styringen av Trondheim kommune. Når man må gå til det skritt å skylde på andre for egne feil, tyder det som oftest på en dårlig sak. Sykehjemsskandalen er utvilsomt en dårlig sak for de rødgrønne.

Sett Eggen på sokkel!

2010-08-09T09:28:00.002+02:00

Adresseavisen har dratt opp det kjente debattemaet om hvorvidt Nils Arne Eggen bør hedres med en statue i Trondheim. Nærmest som vanlig kommer de kjente motforestillingene om at personer bør være død før de hedres med statue.

Ved nyttår er det definitivt slutt for Nils Arne Eggens æra som trener for Rosenborg. Uansett hva man mener om Eggen, RBK eller levende personer på sokkel, bør det herske liten tvil om at få fortjener en sokkel mer enn Nils Arne Eggen.

Han tilstedeværelse, engasjement og resultater er i en slik klasse at det vekker oppsikt også ute i fotballverdenen.

Nils Arne Eggen har klart kunstykket å bli profet i eget land. Hans prestasjoner med RBK er i en klasse for seg, og det bør derfor ikke være noen tvil: Sett Nils Arne på sokkel!

Heksejakt på Bjarne Håkon

2010-08-02T13:53:00.002+02:00

Bjarne Håkon Hanssen er igjen i hardt vær etter overgangen fra politiker til lobbyist. Hanssens befatning med den såkalte «barnehagesaken» har fått tidligere politikervenner til å reagere til kraftig.

Hanssen jobber nå som kjent som rådgiver hos First House, og har hatt kontakt med landets største private barnehagedriver i forbindelse med regjeringas forslag om at ingen skal kunne ta ut profitt på drift av barnehager. Et forslag som for øvrig vil kunne medføre at flere tusen ansatte blir sagt opp, og at barnehagetilbudet til mange barn blir langt dårligere.

Den spesielle med kritikken mot Hanssen, er at den kommer fra AP-topper som selv har vært med å bestemme regelverket som skal regulere informasjonsrådgiveres virksomhet. Et regelverk de dermed selvsagt står fritt til å endre slik de måtte ønske når de måtte ønske det.

Jeg har også tidligere kommentert den pinlige motstanden mot Bjarne Håkon Hanssens inntreden i kommunaksjonsrådgivernes rekker.

Den siste ukas debatt er nok heller et tegn på at regjeringen har en usedvanlig dårlig sak de helst ikke vil argumentere for - i hvertfall ikke overfor en tidligere regjeringskollega som helt sikkert kan kle av regjeringspartiene med saklige argumenter i denne saken.

WikiLeaks

2010-07-28T09:48:00.004+02:00

WikiLeaks-lekkasjene i form av hemmelige Afghanistan-dokumenter har sendt sjokkbølger inn i verdenspolitikken og forsvarsledelsen. Mange frykter nå at lekkasjene kan sette soldatenes sikkerhet i fare.

USAs president Barack Obama uttalte seg i går for første gang om de hemmelige dokumentene som nå er lekket. Obama forsøkte da å tone ned betydningen av saken, selv om han understreket at lekkasjene er alvolrige og i verste fall kan sette individers eller operasjoner i fare.

Obama mener at disse dokumentene ikke avdekker ikke noe som allerede har påvirket den offentlige debatten om Afghanistan. Han understreket videre at det som har kommet fram i lekkasjene legitimerer beslutningen om at det var nødvendig med en ny krigsstrategi.

Jeg tror Obama har helt rett. Det er lekkasjene i seg selv som er problemet i denne saken - ikke nødvendigvis hva som har kommet frem av hemmelig informasjon.

Alle vet at det i en krig vil gå liv og man vil oppleve tap. Også egne og sivile tap. At lekkasjene avslører detaljer om antall og tidspunkt er ikke noe revolusjonerende i debatten om Afghanistan.
Om ikke annet kan kanskje informasjonslekkasjene bidra til at det blir slutt på tåkeleggingen om hva Norge og Vesten gjør i Afghanistan. For det bør ikke være noen tvil om at vi deltar i en krig. En krig som har til hensikt å bekjempe destruktive krefter som vil tilintetgjøre friheter og verdier vi i Vesten tar for gitt. Den erkjennelsen bør vi i Vesten komme til en gang for alle uten å bli fortalt det gjennom lekkasjer fra hemmelig forvsvarsinformasjon.

Også politikere har ansvar

2010-07-27T07:39:00.005+02:00

Rådmann Snorre Glørstad gikk i forrige uke av som rådmann i Trondheim etter beskyldninger om løgn fra sentrale politikere. Det er en høyst forståelig beslutning at rådmannen gikk av som følge av det sporet saken og den offentlige debatten har tatt.

Jeg mener imidlertid at nå bør også det politiske ansvaret i denne saken belyses. Den reelle politiske debatten er ikke om hvem som har snakket sant i kraftfondssaken, men hvorvidt økonomisk spekulasjon er noe Trondheim kommune skal drive med.

Et samlet bystyre - med unntak av FrP – vedtok for få uker siden at man fortsatt skal bedrive økonomisk spekulasjon gjennom kraftfondet med høye avkastningskrav og dels betydelig risiko. Man legger dermed med åpne øyne opp til at kommunen med skattebetalernes penger skal utsette seg for økonomisk risiko også i fremtiden.

Kort sagt er velferdstilbudet gjennom sykehjem og skoler i Trondheim dermed avhengig av avkastningen på børsen. Det er en del av det politiske ansvaret flertallet i bystyret har lagt opp til. All erfaring tilsier at høye krav til avkastning også innebærer høy risiko for tap.

Erfaringene etter kraftfondsskandalen burde derfor være åpenbar: Trondheim kommune er et lett bytte i en rå finansverden.

Kravet til kompetanse for å tjene penger gjennom spekulasjon, er slik at det bør være grunn til å stille spørsmål om kommunen kan og bør hevde seg i et slik marked.

Når Trondheim kommune driver fondsspekulasjon med 6 milliarder, mens gjelda er på tilnærmet det dobbelte, er det i praksis lånte penger kommunen spekulerer med. Det er det ansvaret flertallet i Trondheimspolitikken må ta.

FrP har gjentatte ganger siden 2002 advart mot å drive spekulasjon gjennom kraftfondet. Gjentatte ganger har vi fremmet forslag om at fondet gradvis skal avvikles til fordel for nedbetaling av den økende gjelda. Ingen andre partier har så langt gitt tilslutning til dette.

En fondsforvaltning med avkastningskrav i den størrelsesorden som Trondheim kommune opererer i, innebærer nødvendigvis toleranse for enkeltstående tap. Jeg er ikke sikker på om flertallet i Trondheimspolitikken er bevisst dette ansvaret gjennom de vedtak om fortsatt spekulasjon som er gjort.

Om ikke annet burde denne saken ha lært oss at Trondheim kommune har mer enn nok med å drive skoler og sykehjem på en god måte, om man ikke skal bedrive økonomisk spekulasjon i tillegg. Når det politiske flertallet lukker øynene for erfaringene etter denne saken og sier fortsatt full gass gjennom kraftfondet, påtar man seg altså et politisk ansvar jeg ikke er sikker på at man innser.

Ukjente politikere eller sløve velgere?

2010-06-30T10:19:00.005+02:00

Adresseavisen har de siste dagene publisert meningsmålinger som viser en oppsiktsvekkende lav kunnskap hos velgerne om hvem som er deres representanter på Stortinget. Over halvparten av de spurte i Sør-Trøndelag var ikke i stand til å nevne navnet på en eneste av fylkets ti representanter på Løvebakken.

Man kan da selvsagt stille de vanlige spørsmålene om dette skyldes manglende evne hos politikerne til profilering, manglende politisk interesse hos folk flest eller rett og slett avstanden til Oslo. Alt dette er nok biter av forklaringen. Jeg tror imidlertid hovedgrunnen ligger hos media selv.

Mitt inntrykk er at mediedekningen av politikere og det politiske arbeidet har endret seg radikalt de siste årene. I dag snurrer det politiske mediebildet stort sett rundt enkeltutspill fra allerede profilerte politikere, mens øvrigheten inntar kommentatorrollen på mindre arenaer.

Media opptrer i stadig større grad som mikrofonstativ for kontroversielle enkeltutspill, heller enn refererende til aktører i de politiske prosessene. Jeg tror denne "utspillspolitikken" ikke er til det beste verken for den politiske kunnskapen eller interessen.

I dag foregår stadig mer av politikken på Stortinget i vandrehallen, heller enn i ordskiftet i Stortingssalen. Det samme kan en si om bystyret og fylkestinget. Hele den politiske agendaen som presenteres gjennom media, baseres på utspill og kommentarer på siden av de politiske prosessene. Dette skal selvsagt være en viktig del av den politiske debatten, men det bør ikke være det hele.

Media lever nok godt med en lav kjennskap til våre Stortingspolitikere i folket. Det spørs imidlertid om politikerne selv gjør det.